Kritikkens kunst: scenekunstneren som kritiker og selvkritiker

Den «tetteste» og mest dirkete kontaktflaten mellom det «utøvende» og det «teoretiske» ved teatret skjer ofte i møtet mellom scenekunstner og kritiker. Ved her å gjøre utøveren selv til kritiker, utprøves kritikkens form, risiko og potensial – både kunstnerisk og teoretisk. Hva er kritikk? Hvordan møtes og omformers kunstneriske inntrykk og teoretisk refleksjon i arbeidet som kritiker? Og hvilken kunstnerisk gevinst kan scenekunstneren selv ha ved å innta rollen som kritiker og selv-kritiker?

529_foto_andre_eiermannschulte

Fra 22/2-16 til 4/3-16 vil kritiker-prosjekter prøves, både som refleksjoner, som diskusjoner m. norske og internasjonale veiledere og som konkrete skriftlige etyder – ment for publisering på nett. Slik er også målet å kunne overta litt av den risikoen som ligger i det å være kritiker – utlevert til en leser som gjerne har en helt annen oppfattelse av et kunstprosjekt, enn det kritikeren har.

Opplegget er initiert av prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid («Kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater») i samarbeid med Teaterhøgskolen.

Blant sentrale eksterne veiledere kommer blant andre Dr. André Eiermann og Dr. Philipp Schulte.

veiledere: Tore Vagn Lid, Øystein Stene, m.fl.

4. september 2016
Skrevet av Id

Kategorier: Kritikketyder / Critique etudes, Nyheter / News