Kritikkens kunst: scenekunstneren som kritiker og selvkritiker

WORKSHOP med PUBLIKASJONER

MA regi/scenetekst/skuespill/scenografi/kostyme ved KHIO/Teaterhøgskolen

Den «tetteste» og mest dirkete kontaktflaten mellom det «utøvende» og det «teoretiske» ved teatret skjer ofte i møtet mellom scenekunstner og kritiker. Ved her å gjøre utøveren selv til kritiker, utprøves kritikkens form, risiko og potensial – både kunstnerisk og teoretisk. Hva er kritikk? Hvordan møtes og omformers kunstneriske inntrykk og teoretisk refleksjon i arbeidet som kritiker? Og hvilken kunstnerisk gevinst kan scenekunstneren selv ha ved å innta rollen som kritiker og selv-kritiker?

My Ideas - 19

Fra 22/2-16 til 4/3-16 har kritiker-prosjekter blitt prøvd ut, både som refleksjoner, som diskusjoner m. norske og internasjonale veiledere og som konkrete skriftlige etyder – publisert her. Slik har også målet vært å kunne overta litt av den risikoen som ligger i det å være kritiker – utlevert til en leser som gjerne har en helt annen oppfattelse av et kunstprosjekt, enn det kritikeren har.

Tore Vagn Lid

 

Prosjektet har resultert i publisering av kritikketyder (her) basert på forestillingene Den Stundesløse (Nationaltheatret) og Krapps siste spole (Det norske teatret).

 

Opplegget er initiert av prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid («Kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater») i samarbeid med Teaterhøgskolen.

Blant sentrale eksterne veiledere kommer blant andre Dr. André Eiermann, Dr. Philipp Schulte, Solrun Toft Iversen og Ine Therese Berg. 

veiledere: Tore Vagn Lid, Øystein Stene, m.fl.

 

6. mars 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Kritikketyder / Critique etudes, Nyheter / News