Holberg i ny drakt ”Befriende og upretensiøst komediespill på Nationaltheatret”

Karin bilde Henrik Rafaelsen som ”Den stundesløse”. Foto: Nationaltheatret   Regi: Laurent Chétouane Scenografi og kostyme: Sanna Dembowski Lysdesign: Marianne Thallaug Mosand Dramaturg: Olav Torbjørn Skare Skuespillere: Henrik Rafaelsen, Tone Mostraum, Andrine Sæther, Ågot Sendstad, Heidi Goldmann, Espen Alknes, Jonas Strand Gravli, Kyrre Hellum, Thorbjørn Harr og Mathias Halvorsen.   Anmeldelse: Karin Klouman   ”Den stundesløse” er skrevet av Ludvig Holberg i 1723 og er en klassisk komedieintrige. Den har blitt satt opp hele åtte ganger på Nationaltheatret. Hvordan gjøre den til tider trauste Holberg teksten ny og aktuell? Gi den til Laurent Chétouane. canada goose freestyle vest New Balance 530 męskie Herr. Air Force Falcons Jerseys Vielgreschrey er en stundesløs mann. Han bruker all sin tid på å stresse og klage over alt han skal gjøre, så han aldri får gjort noe som helst. Han vil gifte bort sin datter Leonora til den fremtidige bokhandleren Peder som kan bistå ham i hans viktige forretninger. Men Leonora elsker Leander. Husets stuepike Pernille vil la kjærligheten seire og klarer på finurlig vis å lure Herr. Vielgreschrey og omsider føre de to elskende sammen. Louisville Cardinals ffxiv gil Avslappet atmosfære ”Forestillingen er utsolgt” overhører jeg en entusiastisk, ung mann si til sin ledsager i trappen på vei opp til Amfiscenen på Nationaltheatret. Det klirrer i vinglass. Jeg merker at forventningene stiger i meg. I det vi entrer salen møtes vi av ti skuespillere med barokkparykker som vekselvis smiler vennlig og innbydende mot oss og konverserer privat seg i mellom. Jeg enser en avslappet og uformell kontrakt mellom skuespillerne og deres publikum fra første stund, en sjeldenhet på Nationaltheatret, vil jeg påstå.

  • PURE BOOST
  • Et vakkert, men enkelt piano pryder scenens midtpunkt. En sofa på høyre vegg, en sofa på venstre. Nike Air Max 95 Rundt i mer eller mindre tilfeldige posisjoner står tre teak lenestoler og fire lamper i ulik størrelse, alt sammen i mer eller mindre nymotens ”retro-stil”. Bakerst til høyre, et hvitt mindre kjøleskap med en stor og fargerik blomsterbukett på toppen. Under Armour Curry 6 sac a dos kanken pas cher Scenografien er verken spektakulær eller slående, heller noe passé. Man har dessverre sett nøyaktig det samme i utallige Ibsen-tolkninger de siste ti årene. Nok om det. Komisk kjedsomhet Skuespillerne finner omsider sine plasser, noen ligger nonsjalant på gulvet, andre henslengt på møblementet. Canada Goose Parka Etter en god stund begynner langsomt Herr Vielgeschrey (Henrik Rafaelsen) etter noen tunge, lange sukk å klage oppgitt over alt han skal og alt det han aldri får gjort og hvor håpløst det hele er. Parajumpers Mystic

  • air max 2017 bianco donna
  • Han er rastløs og kroppsspråket oser av kjedsomhet. Han setter tonen for en upretensiøs, og etter min mening hysterisk morsom teaterlek som skal vare i tre timer. Under Armour Curry 2.5

  • AIR JORDAN 11
  • Alle leker samme lek, med unntak av broren til Herr. Vielgeschrey (Heidi Goldmann) som åpenbart har misforstått grepet og desperat prøver å spille i den klassiske versjonen av Holbergs komedie, eller i noe helt annet, der overspill er det som gjelder. Leonoras elskede, Leander (Kyrre Hellum) derimot trollbinder publikum med sitt upretensiøse, intuitive spill. Han mestrer universets komikk ut til fingerspissene og man ser alle lag; mennesket, skuespilleren og karakteren i nydelig samspill. Leken impro De uambisiøse og improviserte bevegelsene hos samtlige av skuespillerne gjør dem høyst menneskelige og gjenkjennelige. Noen ganger leker de seg så mye at de glemmer teksten, og på Brechtsk, elegant vis formidler de til sitt publikum og til hverandre at det er helt i orden. Innen denne formen blir det også da uproblematisk at manuset ligger åpent på et notestativ som en diskret erstatning for sufflør. Pianisten (Mathias Halvorsen) sørger for at det ikke blir for forutsigbart eller monotont med lette, improviserte fragmenter av Mozart og Haydn gjennom hele stykket. Regissøren Laurent Chétouane har med denne Holberg tolkningen laget en forestilling der skuespillerne har mulighet til å improvisere fritt fysisk, alene og med hverandre. Brandon Crawford Jersey Dette skaper uforutsette situasjoner som gjør forestillingen levende, og ikke minst skuespillerne høyst tilstedeværende, selv i et seigt og tregt univers. nike air max thea grigio donna Han forteller oss også noe essensielt om samtiden vi lever i. Goedkoop Air Max Nike Om det moderne mennesket i 2016 som så desperat higer etter alt som skal oppnås innen en viss tid. Alan Branch Vi vil og skal og må så mye at vi til slutt sitter igjen totalt handlingslammet.

    4. september 2016
    Skrevet av Ida Blixt Teige

    Kategorier: Kritikketyder / Critique etudes