Nordahl – på oppløpssiden 

Ja, Nordahl, så nærmer det seg ubønnhørlig

(mer…)

1. november 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

Velkommen tilbake, Nordahl!

Les artikkelen på Bergens Tidene (1.10-17) HER

Forestillingen Vår ære/Vår makt satte i gang mange diskusjoner etter urpremieren i fjor – også langt utenfor Bergen og teaterverdens indre sirkler. Når Nordahl Grieg nå vender tilbake, gjør han det i oktober, nøyaktig 100 år etter en russisk revolusjon som skulle prege forfatteren fra Møhlenpris – kunstnerisk og politisk.

Av Tore Vagn Lid, forfatter, regissør og professor i regi v/KHIO

For meg har arbeidet med Nordahl Grieg stadig vendt tilbake til følgene spørsmål: Hva driver ham, hva motiverer Nordahl – politisk og kunstnerisk? Hvorfor jager gutten fra Møhlenpris seg selv stadig nærmere frontene – fra teaterets avantgarde til de fremste frontlinjene i borgerkrigens Spania og revolusjonens Russland? Hva får mannen som dikter fram rederne på Kalfaret og sjømennene i livbåtene, til å velge bort kunst og humanisme til fordel for kommunismens kamp, og – senere – for døden i et alliert bombefly over Tyskland med ett erklært mål; demoralisering av sivile?

Nordahl Grieg går inn i sin strid og dør 2. desember 1943. Vi kommer aldri til å kunne spørre ham direkte, og ingen psykoanalytiker kommer heller noensinne til å kunne ta plass i stolen ved siden av ham, der han sannsynligvis ligger begravet under asfalt nær Potsdam. Så vi er altså overlatt til oss selv; et team av framkallere, skuespillere, diktere og musikere med teateret som medium, og med Nordahls drama – det han lever og det han skriver – som vår eneste gjenværende samtalepartner.

Jeg tenker det slik: Ved å gå i dialog med Nordahl, kaller vi ham fram, får ham hjem igjen på en måte. Slik kan vi spørre han, og han kan spørre oss.

Mitt eget forhold til Nordahl Grieg går langt tilbake. Som barn oppdaget jeg manuset til Vår Ære og vår Makt  i bokhyllen i sommerhuset vårt på Kalandseid. Siden da har det knuget i bakhodet. Jeg diskuterte det heftig med Georg Johannesen tidlig på 2000-tallet, og luktet på det som en oppsetning flere ganger. Men jeg vegret meg, helt frem til det ble kulturelt felleseie og det altså ble mulig å bearbeide manuset, gå i kunstnerisk dialog med det. Sammen med dramatiker og medforfatter Cecilie Løveid, komponist-kollega Glenn Erik Haugland, dramaturg Solrun Toft Iversen, scenograf Olav Myrtveit og et dedikert team av skuespillere og musikere, arbeidet vi oss lengre og lengre inn i materialet.

Griegs eget stykkeVår ære og vår makt,  ble satt opp for første gang på Den Nationale Scene i 1935. Teatersjefen, Hans Jacob Nilsen, måtte true med å trekke seg for å få stykket oppført. Rederstanden var tungt representert i teaterstyret, og aldri før hadde byen, og dens økonomiske elite, blitt stilt i så grelt lys. Tiden stykket beskriver, “spekulasjonstiden” fra 1914-1918 og den påfølgende økonomiske depresjonen, var en krevende og polarisert tid. Situasjonen som beskrives er samtidig en viktig og skjellsettende del av Bergens og Norges historie, og gir på mange måter et røntgen-blikk inn i kapitalismens anatomi. Mens unge sjømenn under første verdenskrig kjempet på liv og død i provisoriske livbåter, og arbeiderklassens kvinner og barn sultet, tjente skipsredere og spekulanter seg rike på å profittere på Norges status som nøytral stat. Når skip gikk ned, gikk formuer opp. Sjampanjen flommet, millioner skiftet eiere og mektige familieimperier ble grunnlagt. Fremdeles står prektige villa-bygg tilbake i fjellsiden som slitesterke monumenter over denne blodige tiden.

Samtidig er Vår ære og vår makt et omdreiningspunkt for hele Nordahl Griegs politiske prosjekt, et prosjekt som for alvor vekkes i møte med lutfattige slaver i 1920-tallets Kina, som finner sin kompromissløse form i Sovjetunionen på 1930tallet,  og som ender i et alliert bombefly over Tyskland. Rastløsheten, dristigheten og revolusjonstrangen som preget stykket i 1935, håper jeg man også kan finne igjen i vår forestilling – men da transponert til en dristighet av i dag. Det betyr at vi i tillegg til å hente frem bilder og hendelser fra disse dramatiske årtiene, også møter Nordahl når han arbeider med stykket, og når han utkjemper sine ytre- så vel som indre kamper. Slik fremkaller vi sider ved fortiden og undersøker med det hvordan dette har vært med på å prege oss.

Psykoanalysen er basert på en teori om at personligheten, og ubevisste konflikter i et menneskets liv, har røtter i barndommen. Psykoanalytikeren skal hjelpe pasienten til å huske og bearbeide fortrengte opplevelser, slik at man får dypere innsikt i sin egen psyke og komme styrket ut. For meg har denne prosessen et fellestrekk med fremkallingen i et mørkerom, og i det å se teateret som mørkerom ligger også hele mitt regikonsept for forestillingen, et prosjekt som også inngår som del av et større pågående forskningsprosjekt jeg jobber med.

Folks store interesse for slektsgransking har et lignende utgangspunkt. Vi er opptatt av hvordan ting som har skjedd i familien i tidligere tider har vært med på å prege oss. I forestillingen stilles det samme spørsmålet til byen og Bergens kollektive mentalitet. Slik blir Nordahl Griegs Vår ære og Vår makt en portal eller inngang til en psykoanalyse av byen. Dette stykket, som et tidsvitnes forsøk på å gripe den dramatiske tiden i – og mellom – to store kriger, og i påvente av en revolusjon som aldri kom, blir altså en inngang eller et redskap i granskingen av byens forhistorie, og derigjennom også vår egen.

Traumene fra spekulasjonstiden; lidelsene i livbåtene, fattigdommen og arbeidsledigheten i smauene, rederkapitalens kynisme preger oss gjennom å ha preget slektene som gikk her før oss. Men når vi fremkaller minnene ser vi kanskje også hvordan kynismen, spekulasjonen og brutaliteten overlevde Nordahl, tok andre former og lever videre – i nye båter og på nye hav.

Nå vender Nordahl Grieg tilbake til DNS nok en gang. Han går gjennom de samme smauene, i det samme regnet og under den samme himmelen som oss, og vi møter ham inne i teaterrommet, og sier:

Velkommen tilbake, Nordahl! Til oss, her – hvor du hørte hjemme. Du har både vært savnet og ikke savnet. For husk, den krigen der du falt, er over nå. Det samme er ditt elskede Sovjetunionen. Ja, til og med den tvilsomme arbeiderstaten, DDR, som oppstod der hvor du nå ligger begravet, er forlengs historie. Beklager det. Men Franco, Franco er i hvert fall død! Ja, og for ikke å snakket om Hitler! Det er fint å kunne fortelle deg det. Han døde to år etter deg; skjøt seg i en bunker ikke langt fra der du styrtet. Ja, Nordahl, det begynner virkelig å bli en stund siden du stod her sist. Kriger du aldri har sett, har blitt utkjempet med våpen du aldri ville kunne forestille deg. Men vi har også gjort enorme teknologiske framskritt, kanskje vi skal vise deg.. nei la oss vente litt med det. For det aller viktigste – når vi nå går inn i din tid, og du går inn i vår: Nye kriger er i emning, Nordahl. Skip går fortsatt ned, og formuer går fortsatt opp. Akkurat nå øses det livbåter i nye farvann. De er ikke nødvendigvis sjøfolk, men også de betaler dyrt til noen, og mange vil si at vi betaler dyrt for dem. Nye fronter flytter seg nærmere oss. Atter vokser formuer og forskjeller. Det er stor uro, Nordahl. Stor usikkerhet. Ja, mange vil til og med si at vi er kringsatt av fiender. Ikke minst derfor er det så godt å ha deg tilbake. Slik at når vi går inn i din tid, så kan du kanskje – om enn for en stakket stund – gå inn i vår.

Nordahls revolusjon: Oktober 100 år etter

Fredag 6. oktober 17:30-19:15, Publikumsrestauranten på DNS 

(Foto: Hans Marius Hansteen, Tore Vagn lid og Torgrim Titlestad)

Hvilke krefter lå til grunn for den revolusjonære bevegelsen i Bergen og Norge? Hvordan var klassekampen i Bergen, og hva gjorde Oktoberrevolusjonen i 1917 med Nordahl Grieg som dikter og intellektuell? Hvor finnes sporene av Oktoberrevolusjonen i dag, 100 år etter?

«Vår ære/vår makt» er nå tilbake i Teaterkjelleren på DNS, og i den forbindelse inviterer vi til åpen samtale mellom dramatiker og regissør Tore Vagn Lid, filosof Hans Marius Hansteen og historiker Torgrim Titlestad. Samtalen arrangeres i publikumsrestauranten i 2. etasje og kafeen er åpen.

I 2002 tok Georg Johannesen, Lid og Hansteen initiativ til samtalen «Nordahl i våre hjerner» på USF i Bergen. Nå tas diskusjonen opp igjen på DNS i lys av hundreårsmarkeringen av oktoberrevolusjonen.

Etter forestilling denne kvelden blir det også samtale på scenekanten.

27. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

1-a1-b

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017! 

 

2

‘Vår ære/ vår makt’ vinner av Ibsenprisen!

‘Vår ære/vår makt’ er vinner av Ibsenprisen 2017!

De to andre nominerte var:

  • 1930 – Diktatoren av Yngve Sundvor. Urpremiere ved Rogaland Teater i april 2016. Produsert av Statsteatret.
  • La deg være av Arne Lygre. Urpremiere ved Nationaltheatret i september 2016.

Den nasjonale Ibsenprisen er landets eneste dramatikkpris. Ibsenprisen deles årlig ut til en dramatisk tekst som har hatt urpremiere eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår. (Ibsenawards)

Juryen fortalte i sin begrunnelse at teksten på en svært overbevisende måte binder sammen fortiden og nåtiden i en vev av referanser som oppleves som bevissthetsutvidende. Biografiske data om Nordahl Grieg føyes sammen med annen dokumentarisk informasjon: de historiske hendelsene som lå til grunn for Vår ære og vår makt, konteksten dikteren skrev verket i og teatrets påfølgende iscenesettelse, hvordan forestillingen rammet sin tid – samt hvordan «Vår ære/vår makt» rammer vår tid og vårt klasse-inndelte samfunn.

En særegen energi og vilje særpreger dramaet og juryen overraskes av måten de ulike dramaturgiske elementene er flettet sammen til en helhet. Til tross for et utall montasjer og perspektivvridninger, fremstår verket helstøpt, med én stemme. Sentralt i Lid og Løveids konstruksjon av Vår ære/vår makt finner vi spill-metaforen, som på et besnærende vis gir leseren/publikummeren både et distanserende overblikk og et med-ansvar for narrativet. (henter fra khio.no)

Vinneren ble offentliggjort onsdag 22. mars 2017 på Ibsenhuset i Skien. 

Fikk du ikke med deg Vår Ære/Vår Makt i fjor?

Nypremiere 30. september 2017 på Den Nationale Scene (Bergen)! 

Anmeldelser Vår ære/vår makt

image1

Hentet fra dns.no : 

«Vår ære/vår makt» får kjempeanmeldelser i pressen etter urpremieren 29. januar. BT gir like godt en sekser, mens BA og Dagbladet gir terningkast fem til Tore Vagn Lid og Cecilie Løveids granskning av Nordahl Griegs drama.
«Bedre teater ser du sjelden på norske scener», slår Jan H. Landro i BT fast og fortsetter: «Det var grunn til å gå til dette prosjektet med en viss skepsis; mislykket tukling med klassikerne har vi sett nok av. Men hva skjer? Jo, nytt og gammel veves nærmest sømløst sammen, overgangene er kontrastrike og virkingsfulle, ensemblespillet sitter fra første scene, musikken med sine ekko av det nasjonale er skrevet og brukt intelligent, og de tre musikerne gjør en drømmejobb. Og den nødvendige, kritiske avstanden til det som skjer på scenen, blir også opprettholdt.» Les anmeldelsen her

BAs Per Haukaas er også begeistret og triller altså en femmer på den berømte terningen og slår fast at «Nordahl Grieg fanger oss fortsatt». «Det er et ambisiøst prosjekt, presentert med en effektiv scenografi, et stort historisk materiale og med en strøm av lyd og bilder. Alle inntrykkene vi får i løpet av de to timene som «Vår ære/Vår makt» pågår, fascinerer, forundrer og forvirrer oss. Tore Vagn Lid har som medforfatter og ansvarlig for regi og konsept satt sitt spesielle preg på forestillingen. Dette er en multimedia-oppsetning der et scenisk mørkerom fremkaller og forstørrer bilder.» Les anmeldelsen her

Dagbladet gir også terningkast fem og Lillian Bikset skriver blant annet: «Fortellingen er effektivisert, forståelsene utvidet, i Tore Vagn Lid og Cecilie Løveids «Vår ære/vår makt». Konteksten er utvidet. Tidsperioden er utvidet. Biografisk informasjon om Nordahl Grieg og Gerd Egede Nissen er lagt inn, det er også annen dokumentarisk info. Sammenhenger som i 1935 var allment kjente blir forklart. Samtidig er fortellingen effektivisert: Originaltekst er redigert, komprimert og gitt ny kronologi. Symboler er skiftet ut. Den Nationale Scene gjør rett i å kalle «Vår ære/vår makt» en urpremiere. Oppsetningen framstår som langt mer enn en oppdatering av Nordahl Griegs skuespill. «Vår ære og vår makt» ligger naturligvis til grunn, men dette er både en bevissthetsutvidelse og en formutvidelse.»Les anmeldelsen her

Klassekampen er også full av lovord og Therese Bjørneboe skkriver blant annet: «Til tross for et myldrende idétilfang, er «Vår ære/Vår makt» imponerende helstøpt.» og «Både musikalsk og visuelt er forestillingen rett og slett et show, to timer uten dødpunkter». ««En framkalling av Bergen, krigen og kapitalismen», kaller teatersjef Agnete Haaland forestillingen i programmet. Ordet «framkalling» er ikke tilfeldig valgt, for i Tore Vagn Lid og Cecilie Løveids «Vår ære/Vår makt» tenker de på teatret som et mørkeromarbeid.
Som det fremgår av tittelen, bygger forestillingen på Nordahl Griegs mest berømte stykke, «Vår ære og vår makt». Men heller enn å være en moderne og aktualiserende fortolkning, eller oppsetning, har prosjektet karakter av å være en dokumentasjon av Hans Jakob Nilsens legendariske oppsetning på Den Nationale Scene i 1935. Den forestillingen utløste en av de heftigste teaterfeidene i norsk teaterhistorie, etter at styret grep inn og ville stanse den», skriver Bjørneboe blant annet.

8. september 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News, Omtaler / Reviews, Vår ære/Vår makt

Tore Vagn Lid får Pernillestatuetten 2016!

Pernillestatuetten utdeles en gang i året til en scenekunstner i Bergen; en skuespiller, danser, instruktør, koreograf, scenograf, komponist, musiker eller dramatiker. Grunnlaget for utdelingen skal være en stor prestasjon i det foregående året. Dette kan også gjelde stor kunstnerisk innsats over lengre tid. Blant tidligere vinnere finner en blant annet Kjetil Bang-Hansen, Bjarte Hjelmeland, Helge Jordal og Wenche Kvamme.

Lørdag mottok Tore Vagn Lid Pernillestatuetten med følgende begrunnelse:

Omfattende kunstnerskap

Regissør, forfatter og musiker Tore Vagn Lid mottok Pernillestatuetten 2016 for forestillingen «Vår ære/vår» maktpå DNS spesielt, og for sitt omfattende kunstnerskap generelt.

– Lid har hele veien hatt en markant stemme, både gjennom sitt særpregede sceneunivers og som samfunnsaktør. Over en lang karriere har bergenskunstneren gjort seg bemerket både i inn- og utland, og ble blant annet tatt ut som første norske regissør til Salzburger Festspieles «Junge Regisseure» i 2008. Her hjemme har han mottatt en rekke priser, deriblant Hedda-prisen. Gjennom samarbeidet med dramatiker Cecilie Løveid i Vår ære/vår makt (2016) tar Lid kunstnerskapet sitt til nok et nytt nivå, hvor han har nådd et bredere publikumslag og vekket stor begeistring, sa Persson ved overrekkelsen.

Tore Vagn Lid har en doktorgrad fra Institut für Angewandte Theaterwissenschaft i Giessen, er kunstnerisk leder for Transiteateret-Bergen og ansatt som professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo.

pernillestatuetten

 

4. september 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

Vår Ære/Vår Makt – overstått premiere

Arbeidet med «Vår Ære/Vår Makt», av Nordahl Grieg, Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid og med regi/konsept av Tore Vagn Lid hadde urpremiere på Den Nationale Scene i Bergen 29.1.2016. Produksjonen involverer prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid langs flere viktige akser, og dokumentasjon/refleksjon herfra vil foreligge og publiseres utover i spilleperioden.

image

 

1. september 2016
Skrevet av Tore Vagn Lid

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News, Vår ære/Vår makt