«03:08.38 tilstander av unntak» INVITASJON TIL SCENISK ETYDE#1, FRANKFURT a.M

INVITASJON TIL SCENISK ETYDE#1, FRANKFURT a.M

«03:08.38 tilstander av unntak» («03:08.38 Zustände der Ausnahme»)

Av Tore Vagn Lid

JULI, 22. Den mørke datoen. Det er en grunn for at denne nest siste Frankfurt-oppdateringen gjøres i dag: UNNTAKSTILSTANDEN.

I over en uke nå har et researchteam av dramaturgi-studenter ved Goethe-Universitetet her i Frankfurt flankert et kunstnerisk norsk team fra TRANSITEATRET-BERGEN i et omfattende arbeid med å gå opp spørsmålet om unntakstilstandens politiske DRAMATURGI.

Intensiv-seminaret* er samtidig første etappe av Tt-B sitt nye, store prosjekt «O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK», og mitt avsluttende seminar som Hölderlin Gjesteprofessor i Frankfurt.

Målestokker for det politiske mennesket?

Unntakstilstanden beskriver situasjoner hvor normale lover og regler settes ut av spill, gjerne på grunn av en katastrofe eller en uventet hendelse. Det er en kjent sak at kriger og revolusjoner ofte framprovoserer slike situasjoner. Det samme  gjelder naturkatastrofer, store ulykker, eller terroraksjoner: Situasjoner og øyeblikk hvor alt må tenkes på nytt, hvor vaner og rutiner forsvinner under føttene våre.

I et stort rom på IG-Farbenhaus (Goethe-Universitetet i Frankfurt) bygges nå en vev av hendelser, side om side: I sentrum av rommet; sekundene, minuttene og timene det tok en mann å sprenge et norsk regjeringsbygg for så å henrette unge sosialdemokratiske politikere på en sommerleir. Rundt denne drepende tidslinjen går det piler og streker ut fra Norge ; hvordan reagerer (om)verden? Hva sies i Tyskland, i Taiwan, i Brasil, på Balkan? Hvordan reagerer ulike samfunn, og ulike mennesker – ikke etterpå – men midt i en slik tilstand av unntak, hvor ingen ennå vet noe sikkert om omfang, årsak og motivasjon; hvor spekulasjoner går i alle retninger; hvor facebook-bilder byttes ut med nasjonale symboler; hvor fortrengte politiske fordommer får spille seg ut på gateplan? M.a.o.: Hva kan unntakstilstanden avsløre som den politiske hverdagen, normaltilstanden, visker ut?

Derfor står – for en gangs skyld – 22.7 ikke alene. Piler og streker går også sørover, og forbinder 22.7.11 til attentatet i München, 22.7. 16 og igjen videre til Paris i kveldstimene 13.11.2015. Hvor er likhetene, hvor er forskjellene?

 

Generalprøver på virkelighet

Med unntakstilstanden tilspisses altså en situasjon hvor valg må tas og begrunnes av hver og en, uavhengig av tidligere normer og regler. Unntakstilstandens dramaturgi river bort sikkerhetsnettet og ansvarlig gjør hver enkelt. Slik blir unntakstilstanden på mange måter også enkeltmennesket politiske «nullpunkt» og målestokk: hva bestemmer vi oss for når vi ikke lenger kan «handle i tråd med» eller «på ordre fra»?  Og like sikkert som at virkeligheten – historisk – har stilt oss overfor slike tilstander, like sikkert er det at framtiden vil bære unntakstilstander i seg; kommende øyeblikk av plutselige vakuum, hvor noen av oss vil måtte handle, eller la være å handle, og hvor resten av oss vil måtte støtte, fordømme eller fortie.

Teater som unntakstilstand: skanse-erfaringer

Teaterrommet har i seg selv et potensial som unntakstilstand: Regler kan løses opp, lover kan oppheves, hierarkier kan snus på hodet, ting kan sies som det ikke er lov å si andre steder og tankeeksperimenter kan tenkes til endes.  Stikkord er derfor musikkteateret som grense- eller ( siste)skanse-erfaringer.

Etyde#1, Frankfurt, 25.07

Onsdag førstkommende inviteres de av dere som vil og kan til en første ETYDE #1, en øvelse i unntakstilstandens dramaturgi og samtidig et innblikk både i research-arbeidet i Frankfurt og i mitt eget og Transiteatret-Bergens nye forestillingskompleks.

Så møt opp online. Presis kl. 20.00. Stedet er IG-Farbenhaus, Frankfurt a.M. Og inngangen finner du ved å følge etter denne linken: www.researchteam.frankfurt.de

Og med denne første etyden, og dette siste seminaret, avslutter jeg snart mitt opphold som gjesteprofessor for allmenn og sammenlignende dramaturgi, sommer-semesteret 2018.

Det har vært givende, det har vært intenst, og ikke minst; det har skapt motivasjon – framover.

Herzlich

Tore Vagn Lid

 

 

 

22. juli 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes

Nordahl – på oppløpssiden 

Ja, Nordahl, så nærmer det seg ubønnhørlig

(mer…)

1. november 2017
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

Velkommen tilbake, Nordahl!

Les artikkelen på Bergens Tidene (1.10-17) HER

Forestillingen Vår ære/Vår makt satte i gang mange diskusjoner etter urpremieren i fjor – også langt utenfor Bergen og teaterverdens indre sirkler. Når Nordahl Grieg nå vender tilbake, gjør han det i oktober, nøyaktig 100 år etter en russisk revolusjon som skulle prege forfatteren fra Møhlenpris – kunstnerisk og politisk.

Av Tore Vagn Lid, forfatter, regissør og professor i regi v/KHIO

For meg har arbeidet med Nordahl Grieg stadig vendt tilbake til følgene spørsmål: Hva driver ham, hva motiverer Nordahl – politisk og kunstnerisk? Hvorfor jager gutten fra Møhlenpris seg selv stadig nærmere frontene – fra teaterets avantgarde til de fremste frontlinjene i borgerkrigens Spania og revolusjonens Russland? Hva får mannen som dikter fram rederne på Kalfaret og sjømennene i livbåtene, til å velge bort kunst og humanisme til fordel for kommunismens kamp, og – senere – for døden i et alliert bombefly over Tyskland med ett erklært mål; demoralisering av sivile?

Nordahl Grieg går inn i sin strid og dør 2. desember 1943. Vi kommer aldri til å kunne spørre ham direkte, og ingen psykoanalytiker kommer heller noensinne til å kunne ta plass i stolen ved siden av ham, der han sannsynligvis ligger begravet under asfalt nær Potsdam. Så vi er altså overlatt til oss selv; et team av framkallere, skuespillere, diktere og musikere med teateret som medium, og med Nordahls drama – det han lever og det han skriver – som vår eneste gjenværende samtalepartner.

Jeg tenker det slik: Ved å gå i dialog med Nordahl, kaller vi ham fram, får ham hjem igjen på en måte. Slik kan vi spørre han, og han kan spørre oss.

Mitt eget forhold til Nordahl Grieg går langt tilbake. Som barn oppdaget jeg manuset til Vår Ære og vår Makt  i bokhyllen i sommerhuset vårt på Kalandseid. Siden da har det knuget i bakhodet. Jeg diskuterte det heftig med Georg Johannesen tidlig på 2000-tallet, og luktet på det som en oppsetning flere ganger. Men jeg vegret meg, helt frem til det ble kulturelt felleseie og det altså ble mulig å bearbeide manuset, gå i kunstnerisk dialog med det. Sammen med dramatiker og medforfatter Cecilie Løveid, komponist-kollega Glenn Erik Haugland, dramaturg Solrun Toft Iversen, scenograf Olav Myrtveit og et dedikert team av skuespillere og musikere, arbeidet vi oss lengre og lengre inn i materialet.

Griegs eget stykkeVår ære og vår makt,  ble satt opp for første gang på Den Nationale Scene i 1935. Teatersjefen, Hans Jacob Nilsen, måtte true med å trekke seg for å få stykket oppført. Rederstanden var tungt representert i teaterstyret, og aldri før hadde byen, og dens økonomiske elite, blitt stilt i så grelt lys. Tiden stykket beskriver, “spekulasjonstiden” fra 1914-1918 og den påfølgende økonomiske depresjonen, var en krevende og polarisert tid. Situasjonen som beskrives er samtidig en viktig og skjellsettende del av Bergens og Norges historie, og gir på mange måter et røntgen-blikk inn i kapitalismens anatomi. Mens unge sjømenn under første verdenskrig kjempet på liv og død i provisoriske livbåter, og arbeiderklassens kvinner og barn sultet, tjente skipsredere og spekulanter seg rike på å profittere på Norges status som nøytral stat. Når skip gikk ned, gikk formuer opp. Sjampanjen flommet, millioner skiftet eiere og mektige familieimperier ble grunnlagt. Fremdeles står prektige villa-bygg tilbake i fjellsiden som slitesterke monumenter over denne blodige tiden.

Samtidig er Vår ære og vår makt et omdreiningspunkt for hele Nordahl Griegs politiske prosjekt, et prosjekt som for alvor vekkes i møte med lutfattige slaver i 1920-tallets Kina, som finner sin kompromissløse form i Sovjetunionen på 1930tallet,  og som ender i et alliert bombefly over Tyskland. Rastløsheten, dristigheten og revolusjonstrangen som preget stykket i 1935, håper jeg man også kan finne igjen i vår forestilling – men da transponert til en dristighet av i dag. Det betyr at vi i tillegg til å hente frem bilder og hendelser fra disse dramatiske årtiene, også møter Nordahl når han arbeider med stykket, og når han utkjemper sine ytre- så vel som indre kamper. Slik fremkaller vi sider ved fortiden og undersøker med det hvordan dette har vært med på å prege oss.

Psykoanalysen er basert på en teori om at personligheten, og ubevisste konflikter i et menneskets liv, har røtter i barndommen. Psykoanalytikeren skal hjelpe pasienten til å huske og bearbeide fortrengte opplevelser, slik at man får dypere innsikt i sin egen psyke og komme styrket ut. For meg har denne prosessen et fellestrekk med fremkallingen i et mørkerom, og i det å se teateret som mørkerom ligger også hele mitt regikonsept for forestillingen, et prosjekt som også inngår som del av et større pågående forskningsprosjekt jeg jobber med.

Folks store interesse for slektsgransking har et lignende utgangspunkt. Vi er opptatt av hvordan ting som har skjedd i familien i tidligere tider har vært med på å prege oss. I forestillingen stilles det samme spørsmålet til byen og Bergens kollektive mentalitet. Slik blir Nordahl Griegs Vår ære og Vår makt en portal eller inngang til en psykoanalyse av byen. Dette stykket, som et tidsvitnes forsøk på å gripe den dramatiske tiden i – og mellom – to store kriger, og i påvente av en revolusjon som aldri kom, blir altså en inngang eller et redskap i granskingen av byens forhistorie, og derigjennom også vår egen.

Traumene fra spekulasjonstiden; lidelsene i livbåtene, fattigdommen og arbeidsledigheten i smauene, rederkapitalens kynisme preger oss gjennom å ha preget slektene som gikk her før oss. Men når vi fremkaller minnene ser vi kanskje også hvordan kynismen, spekulasjonen og brutaliteten overlevde Nordahl, tok andre former og lever videre – i nye båter og på nye hav.

Nå vender Nordahl Grieg tilbake til DNS nok en gang. Han går gjennom de samme smauene, i det samme regnet og under den samme himmelen som oss, og vi møter ham inne i teaterrommet, og sier:

Velkommen tilbake, Nordahl! Til oss, her – hvor du hørte hjemme. Du har både vært savnet og ikke savnet. For husk, den krigen der du falt, er over nå. Det samme er ditt elskede Sovjetunionen. Ja, til og med den tvilsomme arbeiderstaten, DDR, som oppstod der hvor du nå ligger begravet, er forlengs historie. Beklager det. Men Franco, Franco er i hvert fall død! Ja, og for ikke å snakket om Hitler! Det er fint å kunne fortelle deg det. Han døde to år etter deg; skjøt seg i en bunker ikke langt fra der du styrtet. Ja, Nordahl, det begynner virkelig å bli en stund siden du stod her sist. Kriger du aldri har sett, har blitt utkjempet med våpen du aldri ville kunne forestille deg. Men vi har også gjort enorme teknologiske framskritt, kanskje vi skal vise deg.. nei la oss vente litt med det. For det aller viktigste – når vi nå går inn i din tid, og du går inn i vår: Nye kriger er i emning, Nordahl. Skip går fortsatt ned, og formuer går fortsatt opp. Akkurat nå øses det livbåter i nye farvann. De er ikke nødvendigvis sjøfolk, men også de betaler dyrt til noen, og mange vil si at vi betaler dyrt for dem. Nye fronter flytter seg nærmere oss. Atter vokser formuer og forskjeller. Det er stor uro, Nordahl. Stor usikkerhet. Ja, mange vil til og med si at vi er kringsatt av fiender. Ikke minst derfor er det så godt å ha deg tilbake. Slik at når vi går inn i din tid, så kan du kanskje – om enn for en stakket stund – gå inn i vår.

Nordahls revolusjon: Oktober 100 år etter

Fredag 6. oktober 17:30-19:15, Publikumsrestauranten på DNS 

(Foto: Hans Marius Hansteen, Tore Vagn lid og Torgrim Titlestad)

Hvilke krefter lå til grunn for den revolusjonære bevegelsen i Bergen og Norge? Hvordan var klassekampen i Bergen, og hva gjorde Oktoberrevolusjonen i 1917 med Nordahl Grieg som dikter og intellektuell? Hvor finnes sporene av Oktoberrevolusjonen i dag, 100 år etter?

«Vår ære/vår makt» er nå tilbake i Teaterkjelleren på DNS, og i den forbindelse inviterer vi til åpen samtale mellom dramatiker og regissør Tore Vagn Lid, filosof Hans Marius Hansteen og historiker Torgrim Titlestad. Samtalen arrangeres i publikumsrestauranten i 2. etasje og kafeen er åpen.

I 2002 tok Georg Johannesen, Lid og Hansteen initiativ til samtalen «Nordahl i våre hjerner» på USF i Bergen. Nå tas diskusjonen opp igjen på DNS i lys av hundreårsmarkeringen av oktoberrevolusjonen.

Etter forestilling denne kvelden blir det også samtale på scenekanten.

27. september 2017
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

1-a1-b

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017! 

 

2

4. september 2017
Skrevet av Id

Kategorier: Fridomens Vegar, Nyheter / News, Omtaler / Reviews, Vår ære/Vår makt

‘Vår ære/ vår makt’ vinner av Ibsenprisen!

‘Vår ære/vår makt’ er vinner av Ibsenprisen 2017!

De to andre nominerte var:

  • 1930 – Diktatoren av Yngve Sundvor. Urpremiere ved Rogaland Teater i april 2016. Produsert av Statsteatret.
  • La deg være av Arne Lygre. Urpremiere ved Nationaltheatret i september 2016.

Den nasjonale Ibsenprisen er landets eneste dramatikkpris. Ibsenprisen deles årlig ut til en dramatisk tekst som har hatt urpremiere eller norgespremiere ved et profesjonelt norsk teater i løpet av foregående kalenderår. (Ibsenawards)

Juryen fortalte i sin begrunnelse at teksten på en svært overbevisende måte binder sammen fortiden og nåtiden i en vev av referanser som oppleves som bevissthetsutvidende. Biografiske data om Nordahl Grieg føyes sammen med annen dokumentarisk informasjon: de historiske hendelsene som lå til grunn for Vår ære og vår makt, konteksten dikteren skrev verket i og teatrets påfølgende iscenesettelse, hvordan forestillingen rammet sin tid – samt hvordan «Vår ære/vår makt» rammer vår tid og vårt klasse-inndelte samfunn.

En særegen energi og vilje særpreger dramaet og juryen overraskes av måten de ulike dramaturgiske elementene er flettet sammen til en helhet. Til tross for et utall montasjer og perspektivvridninger, fremstår verket helstøpt, med én stemme. Sentralt i Lid og Løveids konstruksjon av Vår ære/vår makt finner vi spill-metaforen, som på et besnærende vis gir leseren/publikummeren både et distanserende overblikk og et med-ansvar for narrativet. (henter fra khio.no)

Vinneren ble offentliggjort onsdag 22. mars 2017 på Ibsenhuset i Skien. 

Fikk du ikke med deg Vår Ære/Vår Makt i fjor?

Nypremiere 30. september 2017 på Den Nationale Scene (Bergen)! 

25. mars 2017
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Omtaler / Reviews, Vår ære/Vår makt

I dag – på Landmark/Kunsthallen: U-DUB (Teater som unntakstilstand)

I dag 15.2.2017 – på Landmark/Kunsthallen i Bergen: «U-DUB»

Transiteatret-Bergen/Artistic Research Programmet/Kunsthallen Landmark:

  • Forsøk på å utvikle en scenisk Dub, en ny musikk-dramaturgisk genre
  • Teater på Kunsthallen – heller enn på blackboxen 
  • Ensemblet som band – heller enn som «løst projekt» 
  • Et utvidet musikalsk materialbegrep 
  • Stoffskifte mellom aktører og mellom materialer
  • Forsøk på en live streamet happening 
  • makro-etyde inn mot et flerstemt, sosialt og musikalsk erfaringsrom 
  • Unntakstilstander og forsøk på å sette stedfortreder-kultur scenisk på prøve

u-dub

 

 

15. februar 2017
Skrevet av Tore Vagn Lid

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, DUB, Dub Leviathan!, Nyheter / News

DUEPOST #1 til Fyrsten / Machiavelli-variasjoner (liten serie av visuelle tekst-etyder fra pågående manusarbeid)

En liten serie av visuelle tekst-etyder fra pågående manusarbeid: 

IMG_6700

duepost 2 (pic)

duepost 3 (pic)

 

 

 

øst — vest / mikroetyde bergen: «utsnitt» på hordaland kunstsenter

img_6586

dramaturgisk workshop: samarbeid mellom khio/transiteatret-bergen/teatervitenskap uib

23. november 2016
Skrevet av Tore Vagn Lid

Kategorier: Logg / Log, Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes

From the performance – «Fridomens Vegar» at Det Norske Teatret 2016

From the performance – «Fridomens Vegar» at Det Norske Teatret 2016

  • voice: Bjørn Sundquist 
  • text/music: Tore Vagn Lid
  • Visual/Animation: Kyrre Bjørkås/Kristian Pedersen
  • guitar: Thomas Valeur 

Fridomens Vegar from K B on Vimeo.