Duepost #2: Teateret som drivhus

Til «Fyrsten» 
Machiavellivariasjoner
av Tore Vagn Lid

Due-post # 2: Teateret som drivhus 
Jeg kan bare håpe og tro at duen kom fram med brevet! Du lurer kanskje på hva jeg  holder på med på Malersalen. Jeg skal forsøker å svare så ærlig jeg kan, og begynner med en stemningsrapport:
Utenfor stiger gradestokken. det samme gjør havet. Økonomien vakler. det samme gjør den politiske stabiliteten. Ting går ikke lenger etter noens plan. En økologisk krise svares med mer, ikke mindre utslipp. Arbeidsledighet svares med færre, ikke flere sosiale tiltak. Klasseskiller øker selv om nesten all vitenskap i verden sier at det er farlig. men nesten holder bare nesten, og når kan betviles, må ingenting gjøres. Nok en bar vinter gjør ingen krise. Nok er ikke nok. En død gutt på stranden gjør alt og ingenting. Snøen uteblir, det samme gjør tiltakene. Klokken tikker så fort mot tolv at den må holdes tilbake med makt. Og opp i alt dette (som om ikke dette var nok) dukker jammen varulvene opp igjen fra glemselen og skremmer vettet av oss. (Så mye for den romantiske skolestilen!) Og eu er ut. Og det kule berlin er ut. Og postmodernismen er ut. Og demokrati og menneskerettigheter er ut. Og bilaterale avtaler er så til de grader ut. Og miljøpartiet de grønne er ute fordi de endelig er inne. Og alt virker umulig. Så hva gjør vi da? hva gjør vi? hva i himmelens navn kan vi gjøre? Hva kan ett menneske gjøre, eller noen få  – sammen – om vi da ikke bare vil ta minste motstands vei og enten overgi oss til pulsmåler og karrierestige , eller la oss innta av det deilige mørket, og fråtse i det umuliges kunst.
Jo, kanskje – tenkte jeg – kan vi forsøke å bygge vår egen vesle konkrete utopi. Og det er ikke ment som ironi. I spørsmålet li gger allerede oppgaven: Er det mulig å få noe – i hvert fall

noe – til å vokse i disse avmektige tider? Er det mulig å få noe til å vokse der ingen skulle tro at noe kunne gro? Og herfra kom altså tanken om teateret som drivhus; ikke metaforisk ment, men konkret! Så har vi altså, etter mye forhandling og sondering, fått litt tid og litt penger til å forsøke å lage en konkret utopi; til å få ting til å gro, kollektivt og på egne premisser. Jeg har gitt konseptet et navn: «Malersalen som drivhus». Om det spirer og gror? Vi får vente og se.

6. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Dueposter, Fyrsten - Machiavelli variasjoner

Duepost #1: En brevdue lander på veksthuset

Til «Fyrsten»
Machiavelli-variasjoner
av Tore Vagn Lid
 
  • MOTIV: En brevdue lander på veksthuset 
 
Av og til postes et brev som ikke ender opp på rett adresse. Og – som du vet – sendes det feil første gang, så kan det ta lang, lang tid, før det endelig kommer fram. Og det finnes til slutt ingen som helt vet hvor brevet egentlig skulle. Det gikk fem hundrede og fem år – 505! – før dette brevet havnet her, hos oss. Akkurat her. En kveld, vi prøvde å få vekstene våre til å gro, og vannsystemet vårt til å fungere, kom det en due, satte seg ved vinduet her borte og nektet å flytte seg. Time etter time satt den bare der. Natt etter natt. Som om den insisterte på å bli. Vi trodde til slutt at den var syk, og at den hadde landet her oppe for å dø. Så for å være snill (jeg kan egentlig ikke fordra duer) tok jeg noen frø, rakte hånden forsiktig fram, og der, plutselig, satt den på hånden min. Og festet til foten hadde den en kapsel i blankt metall. Og inne i denne vesle kapselen lå en rull med tynt, tynt, tynt papir. Og på de flortynne sidene var det skrevet tett i tett i tett med ord. Og da vi rullet papiret forsiktig ut, og holdt det opp mot lyset, så kunne vi se at at det var skrevet på latin, og at det var undertegnet: Niccólo Machiavelli. Og mens det fjærkledde gamle sendebudet, nippet fra våre økologiske frø, dyrket her inne, leste vi først en tittel – «De principatibus», som visst nok betyr «Om fyrster». Og vi tenkte at disse sidene umulig kunne være ment for oss, teater-mennesker, som – ja, selv om vi riktig nok akkurat nå befant oss høyt, høyt oppe i dette ærverdige gamle teaterbygget likevel var så langt fra makten, og i tillegg så langt unna de akademiske sfærer det overhodet var mulig å komme. Men siden jo vi er nysgjerrige og ærgjerrige av natur, og i tillegg vant til å lese høyt, gikk vi likevel løs på teksten, på vår måte. [ord for ord og med google translate] Og der, nesten helt i starten, stod det noe som virkelig interesserte oss, og som gjorde at vi litt etter litt kunne leve oss inn i den som her hadde ført pennen. Leve oss inn i denne Machiavelli: «Og selv om jeg anser dette verk uverdig, Deres Nåde, er jeg likevel sikker på at De i Deres godhet vil motta det, tatt i betraktning at dette er den største gave min ringe person kan tilby dem.» Og så, noen setninger senere, kom det som virkelig gav oss – gjøglere og trubadurer – bensin på bålet:
«JEG HÅPER DU IKKE OPPFATTER DET PÅTRENGENDE AT NOEN AV SLETTESTE OG LAVESTE RANG TILLATER SEG Å TALE OM, OG Å DISKSUTERE SÅ HØYE SPØRSMÅL SOM STATENES STYRELSE OG FYRSTERS GJØREN OG LADEN. MEN SLIK DEN SOM TEGNER ET KART MÅ PLASSERE SEG NEDE PÅ SLETTENE FOR Å KUNNE TEGNE HØYDENE, OG FOR Å KUNNE TEGNE SLETTENE MÅ GÅ OPP PÅ DE HØYESTE FJELL, SÅ MÅ EN SOM ØNSKER Å FORSTÅ MENNESKENES NATUR VÆRE FYRSTE, OG DEN SOM ØNSKER Å FORSTÅ FYRSTENES NATUR, VÆRE – AV FOLKET

9. august 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fyrsten - Machiavelli variasjoner, Nyheter / News

Fyrsten – Machiavellivariasjoner

Operation part 1: The theatre as greenhouse

As response to a growing sense of political impotence, a group of stage performers have decided to build their own “concrete utopia” with the theatre as greenhouse and themselves as gardeners.

As an attempt to implement their vision, they have hijacked the smallest stage; at the top of the theatre building, in the middle of the noisy, cold city. But – as all garden enthusiasts know – nature (both within us and outside) is both moody and rebellious; plants need warmth and care, they do not bend for work-agreements and regulations. The role of the gardener (both permanent and on contract) is therefore everlastingly challenging.

At selected nights, 61 interested guests are invited to this scenic greenhouse. And when the sign says “greenhouse open”, the visitors can look at the plants, take in the atmosphere and listen to the theatre-gardeners tell about their experiences from an ongoing experiment; an experiment with an unexpected, surprising, turn of events: One night they worked, a mangy old pigeon with a strange letter landed at the greenhouse. A letter written on a thin, thin, thin papier and signed Niccolò Machiavelli..

«Plants can choose between two survival strategies: withstand the frost or avoid it»

pidgeonpost 1

pidgeonpost 2

 

Hvem er dagens Machiavelli?

I forbindelse med Fyrsten: Machiavelli-variasjoner inviterer Nationaltheatret og Civita til frokostmøte i publikumsfoajeen på Nationaltheatret onsdag 10. mai klokken 08:00-09:00.

Blant spørsmål som reises er:

Hvem gir politiske råd i dag, og handler politikere etter dem? Hvorfor er Machiavellis Fyrsten fremdeles fascinerende 500 år etter utgivelsen? Kan man forstå dagens politiske maktspill ved å lese Machiavelli?

Meld deg på eller se live streaming av eventet HER

——

Vil du vite mer om Fyrsten: Machiavelli-variasjoner? Sjekk ut diskurserveksthusportalen eller følg deler av forestillingen live på twitter @nationaltheatret

3. februar 2017
Skrevet av Tore Vagn Lid

Kategorier: Fyrsten - Machiavelli variasjoner, Nyheter / News

DUEPOST #1 til Fyrsten / Machiavelli-variasjoner (liten serie av visuelle tekst-etyder fra pågående manusarbeid)

En liten serie av visuelle tekst-etyder fra pågående manusarbeid: 

IMG_6700

duepost 2 (pic)

duepost 3 (pic)

 

 

 

Engleråd – En Machiavelli variasjon

Makroetyden Fyrsten er godt i gang med workshops og etydearbeid. Se her for et innblikk i etydearbeidet:

Engleråd – Fyrsten etyde from Scenisk Etyde on Vimeo.

27. januar 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fyrsten - Machiavelli variasjoner, Nyheter / News

Mennesket og makten

side-1-klassekampen-intervju Lørdag 7. 2017 var Tore Vagn Lid portrettert i Klassekampen. Han snakket ut om den kommende forestillingen «Fyrsten – Machiavelli variasjoner» på Nationaltheatret, om teaterets rolle i samtiden og konkrete utopier. Utdrag: «Til syvende og sist mener Lid at «Fyrsten» handler om å se etter mulighetene, de stedene der små handlinger gjør noe større mulig. (…) – Machiavelli prøver å trene opp et politisk gehør for å være våken for mulighetene som oppstår.
Der har vi alle noe å lære.

Ikke tenk at alt går til helvete, men se etter mulighetene som oppstår, også i krisetider. Regissøren mener at tiden er inne for konkrete utopier.» «Regissøren ser teaterrommet som et sted for emosjonell, filosofisk og kritisk erfaring. Et sted der helheten av virkemidlene er mer enn summen av delene. (…) – Musikken har en umiddelbarhet som filosofien ikke har.