«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

1-a1-b

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017! 

 

2

Fridomens Vegar

Få med dere Fridomens Vegar på Det norske teatret! Kjøp billetter HER

 

Fridomens Vegar

teaser av: Karl Alvenes 

 

Medvirkende: 

Audiovisuelt konsept, regi/musikk: Tore Vagn Lid
Scenografi og video: Kyrre Bjørkås
Lyskonsulent: Martin Myrvold
Kostyme: Kyrre Bjørkås/Ingunn Birkeland
Animasjon: Kristian Pedersen
Lyddesignar: AK Schille/Tomas Nilsson
Research: Tor Christian F. Bleikli/Helge Holgersen
Videoteam: Jacob Kronen v/ Who Dares
Designtenester: All Tomorrows
Dramaturg: Anders Hasmo Dahl
Regiassistent: Ida Blixt Teige

Gitar: Thomas Valeur
skuespillere: Ane Dahl Torp, Marie Blokhus, Joachim Rafaelsen, Bjørn Sundquist, Kristine Græsholt Svalheim, Sigurd Græsholt Svalheim, Billie Cejka Risnes, Edvard Niklasson Måseide

2. desember 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fridomens Vegar, Nyheter / News

From the performance – «Fridomens Vegar» at Det Norske Teatret 2016

From the performance – «Fridomens Vegar» at Det Norske Teatret 2016

  • voice: Bjørn Sundquist 
  • text/music: Tore Vagn Lid
  • Visual/Animation: Kyrre Bjørkås/Kristian Pedersen
  • guitar: Thomas Valeur 

Fridomens Vegar from K B on Vimeo.

Pressen om fridomens vegar

8. oktober var det premiere på makroetyden Fridomens Vegar på det norske teatret. forestillingen fikk karakter 5 av både Aftenposten, Dagsavisen og Dagbladet.

fullsizerender-kopi

Fra Aftenpostens anmeldelse: 

VÅR DYREBARE FRIHET ER EN ILLUSJON

«Spørsmålene Vagn Lid stiller, både i teksten og etter hvert i quizen, kryper inn under huden på publikum og skaper flere spørsmål – lenge etter at vi forlater teatret. Mens quizen bryter inn som moro-versjonen av en deus ex machina, er det hva Vagn Lid lar svarene avdekke vi tar med oss videre.

Han setter moralske spørsmål under debatt i en underholdende form for vår tid.

Ibsen gjorde det i sin tid. Han revolusjonerte som kjent teatret og sjokkerte borgerskapet.

Vi lar oss ikke så lett sjokkere i dag, men en viss grad av hjernerystelse utsetter Vagn Lid oss for. Det skal han ha takk for, og teatret skal ha takk for å slippe så uvanlig teater til.»

Fra Scenkunst.no sin anmeldelse: 

BALANSE I GALSKAPEN

«Det vrimler, i Tore Vagn Lids postdramatiske ånd, av lydlige, visuelle, musikalske og skuespillmessige elementer som avløser hverandre og spiller sammen. Men jeg kan ikke huske å ha sett det så forløst før. Det er som om formen, med alle sine ingredienser, har kommet dit den skal og hviler i seg selv.»

Fra Dagsavisens anmeldelse: 

LIVET UNDER LUPEN

«Det som først framstår som et uskyldig spørreshow, får etter hvert ettertenksomme og ubehagelige anstrøk etter hvert som spørsmål og svaralternativer antyder tematikkens dybde, og skuespillernes innbyrdes forsøk på å unnslippe de ubehagelige kontrollene de underlegges. I spennet mellom den lette underholdningsformelen og tematikkens skremmende framtidsvisjon, oppstår nyskapende teater som utfordrer.»

Linker til anmeldelsene: 

Aftenposten

Dagbladet 

Dagsavisen 

Scenekunst.no

 

 

24. oktober 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fridomens Vegar, Nyheter / News, Omtaler / Reviews

Ny vitskap = nye drama: teater som (for)varslar 

Etyde til Fridomens Vegar, premiere på Det Norske Teatret (8.10.2016)
 
av Tore Vagn Lid

(mer…)

FV motivforside

bilde 2

bilde 3

bilde 4

 

6. september 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fridomens Vegar

Fridomens Vegar

BILDE2

Makroetyden Fridomens Vegar har premiere på Det norske teatret 8. oktober

Kjøp billetter her

23. august 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fridomens Vegar, Nyheter / News

Fridomens Vegar

Av Tore Vagn Lid

Premiere på Det Norske Teatret, 8.10.2016

Eg har lenge undra meg over at samtidas credo om den grenselause individuelle fridomen synest gå hand i hand med stadig meir fingitra portar av testar og kontroll-instansar. Alle vil vi liksom teste alle, og det i nær sagt alt; leiinga i barnehagen som testar barna men som sjølv blir testa av kommunale byråkratar som igjen må kvalitetssikrast av andre over dei og kring dei. Osv.:
• «Slik testar sjefen deg!»
• «Slik testar du sjefen!»
• «Test barnet ditt!»
• «Slik testar du kjærasten din!»
• «Test deg sjølv!»
Fridomens speleflate er eit spekelkabinett, der den eine testen speglar seg i den andre: Rektoren som testar lærarens evne og vilje til å teste eleven i nasjonale og internasjonale testar, som så igjen skal gjere det mogleg å skilje vinnarar frå taparar; barn mot barn, leiar mot leiar, medarbeidar mot med-arbeidar, skule mot skule, fedrar mot mødrer, kommune mot kommune, region mot region, land mot land og kontinent mot kontinent. Europa sakkar akterut. Varsko her! Asia kjem! «Og eg.,» som ei ung jente fråSandefjord skriv, etter å ha testa seg sjølv mot ein vegg av nasjonale og overnasjonale prøver..

• «..Eg er under forventa.»

Fridomens vegar synest brulagt med testar, ja vel. Men kvifor eigentleg? Kor kjem denne teste-trongen frå? Er testane der for vår skuld, for at vi skal kunne få det betre – altså (for)betre oss og dei andre, eller har dei kanskje byrja å leve sitt eige mystiske liv – utanfor oss, uavhengige av oss? Er det framleis menneska som skaper testen, eller er det i røynda testen som gradvis og eigenrådig har byrja å skape menneska? Og kanskje viktigast av alt: Kven er det eigentleg som sikrar kvaliteten til denne «Store Andre», denne overjordiske kvalitets-sikraren? Ja, kven er det som til sjuande og sist testar testaren?

• «Godt teater skal stille spørsmåla – ikkje svare»

– er ei litt sliten og lett falmande sanning, årvisst resirkulert i norske teaterprogram. Men kvifor det eigentleg? Kvifor resignere allereie før startstreken? Kvifor ikkje i det minste ha svaret som ambisjon, som utgangspunkt? I mitt vesle teater-stykke skal det ikkje berre stillast spørsmål (som desse), men og gjerast forsøk på å svare. Derfor sender eg to «utgåande reporterar» på ein ekspedisjon for faktisk å finne denne, kall det gjerne sjuande testaren i Pisa-tårnet. Kva vegar dei slår inn på, om dei må gå bakover eller framover i tid, og om dei til sist evnar å løyse oppgåva og komme velberga attende, eller om dei forsvinn og går til grunne undervegs, står (det) sjølvsagt att å sjå. Her er oddsen uviss. Uvisst er det òg kva opphavet til desse barna er. Kven er dei, eigentleg? Er dei (a) –

☐»Det stoffet draumar er laga av»

– som Shakespeare nok kunne ha svara?
Vel, dei siste par åra har vi fått nye hjelpemiddel: Enkle gen-testar som no kan kjøpast for nokre skarve hundrelappar på norske apotek, lovar oss sannsynlege svar på kva barna våre i framtida bør satse på – eller betre, kva vi som opplyste og ansvarsmedvitne foreldre bør satse på for arvingane våre. M.a.o.: Eit innsyn i det draume-stoffet vi er koda med. Det er då ein start, ikkje sant? «Stay on these roads!», slik lyder samtidas ord, frå jobbintervjuarens kartlegging av korleis du kjem til å utføre arbeidet ditt i morgon, til forsikringsselskapet si jakt på familiens sjukdoms-rapportar og potensielt arvelege disposisjonar. For desse forsikrande selskapa handlar det sjølvsagt ikkje om å forandre, men om å kalkulere risiko gjennom å vite noko om det som enno ikkje har skjedd.
Spørsmåla er berre – kva med oss? Vil vi dette? Og om vi vil vite, kor mykje vil vi då vite? Og kven andre skal i så fall få vite, det vi veit, om dei som kanskje enno ikkje er fødde? Og vil barnet eigentleg vite det sjølv? Vil det vite kva for draume-stoff det er laga av, og kva det i så fall ikkje er laga av? Det å vite tidleg nok – kan redde liv. Utan tvil. Sjukdomar kan haldast i sjakk, tragediar førebyggast. Men er det òg mogleg å sjå for seg at ho som alt frå starten av blir opplyst om at ho ikkje kan, heller ikkje vil ta seg bryet med å forsøke, slik at ho – pliktoppfyllande – lever opp til si eiga prognose, si eiga forventning? I kven si interesse er det – eigentleg? Her er det mykje som er uvisst. Det som likevel er sikkert, er at med ny vitskap vil alltid nye utfordringar, nye konfliktar, nye drama trenge seg på. Så langs desse «fridomens vegar»;

☐Går det eigentleg ei grense for kor opplyste vi ønskjer å bli?

Om eg til dømes veit, at mine foreldre visste om sine eigne arvelege diagnosar;

☐Kan eg saksøke foreldra mine for å ha blitt født?

Eller som det heiter – sitert direkte frå «dei nye rettstvistane»;

☐«can people which have severe, pain-cousing genetic/inherited diseases sue their parents for giving birth to them in the first place?»

Ja, her ligg det spørsmål til ein heil quiz, du! Og er det noko denne teaterkvelden kan love, så er det nettopp dette: Quizen som teater og teateret som quiz! Med andre ord eit teater med låge skuldrer der publikum er på lag med kvarandre – og mot kvarandre – og der vi saman med eit vertskap av skodespelarar og musikarar går inn for å løyse samfunnsoppgåver – om mogleg, ein gong for alle. Og heilt sikkert er det, at det til slutt vil vanke ekte premiar til dei beste.

tekst/regi/audio-visuelt konsept
Tore Vagn Lid