Therese Müllenhoff gjest under Dramaturgidagene!

Mandag 4. desember fikk vi besøk av kurator ved Astrup Fearnley museet Therese Müllenhoff til en totimers samtale om Mathias Faldbakkens utstilling ‘Effects og Government in the Pit’. 

Følg podcastportalen vår for en 7 minutters perspektivering fra utstillingen.

Katariina Numminen gjest under Dramaturgidagene!

Professor i dramaturgi ved Uniarts Helsinki Katariina Numminen gjester oss under vårt prosjekt  «Hva er (nå) dramaturgi?» med et workshop kalt «playful dramaturgy.» Spillenes dramaturgi, regler og frihet, fotball og computerspill, Beckett og fluxus.

Følg vår podcast fra dramaturgidagene!

Etter over tre år med kunstnerisk utviklingsarbeid går nå Nye forestillinger – nye verktøy mot slutten. I den forbindelse arrangerer prosjektet et treukers program mellom 22. november og 8. desember med dramaturgi i sentrum.

(mer…)

Nordahl – på oppløpssiden 

Ja, Nordahl, så nærmer det seg ubønnhørlig

(mer…)

Artistic Research Forum – Fredrikstad

Vi presenterer ‘Nye ferdigheter – nye verktøy’ under Artistic Research Forum på Høgskolen i Østfold  i Drawing Room (fredag (20.10-17) klokken 09:30-11:00.

Velkommen! 

Velkommen tilbake, Nordahl!

Av Tore Vagn Lid, forfatter, regissør og professor i regi v/KHIO

For meg har arbeidet med Nordahl Grieg stadig vendt tilbake til følgene spørsmål: Hva driver ham, hva motiverer Nordahl – politisk og kunstnerisk? Hvorfor jager gutten fra Møhlenpris seg selv stadig nærmere frontene – fra teaterets avantgarde til de fremste frontlinjene i borgerkrigens Spania og revolusjonens Russland? Hva får mannen som dikter fram rederne på Kalfaret og sjømennene i livbåtene, til å velge bort kunst og humanisme til fordel for kommunismens kamp, og – senere – for døden i et alliert bombefly over Tyskland med ett erklært mål; demoralisering av sivile?

Nordahl Grieg går inn i sin strid og dør 2. desember 1943. Vi kommer aldri til å kunne spørre ham direkte, og ingen psykoanalytiker kommer heller noensinne til å kunne ta plass i stolen ved siden av ham, der han sannsynligvis ligger begravet under asfalt nær Potsdam. Så vi er altså overlatt til oss selv; et team av framkallere, skuespillere, diktere og musikere med teateret som medium, og med Nordahls drama – det han lever og det han skriver – som vår eneste gjenværende samtalepartner.

Jeg tenker det slik: Ved å gå i dialog med Nordahl, kaller vi ham fram, får ham hjem igjen på en måte. Slik kan vi spørre han, og han kan spørre oss.

Mitt eget forhold til Nordahl Grieg går langt tilbake. Som barn oppdaget jeg manuset til Vår Ære og vår Makt  i bokhyllen i sommerhuset vårt på Kalandseid. Siden da har det knuget i bakhodet. Jeg diskuterte det heftig med Georg Johannesen tidlig på 2000-tallet, og luktet på det som en oppsetning flere ganger. Men jeg vegret meg, helt frem til det ble kulturelt felleseie og det altså ble mulig å bearbeide manuset, gå i kunstnerisk dialog med det. Sammen med dramatiker og medforfatter Cecilie Løveid, komponist-kollega Glenn Erik Haugland, dramaturg Solrun Toft Iversen, scenograf Olav Myrtveit og et dedikert team av skuespillere og musikere, arbeidet vi oss lengre og lengre inn i materialet.

Griegs eget stykke, Vår ære og vår makt,  ble satt opp for første gang på Den Nationale Scene i 1935. Teatersjefen, Hans Jacob Nilsen, måtte true med å trekke seg for å få stykket oppført. Rederstanden var tungt representert i teaterstyret, og aldri før hadde byen, og dens økonomiske elite, blitt stilt i så grelt lys. Tiden stykket beskriver, “spekulasjonstiden” fra 1914-1918 og den påfølgende økonomiske depresjonen, var en krevende og polarisert tid. Situasjonen som beskrives er samtidig en viktig og skjellsettende del av Bergens og Norges historie, og gir på mange måter et røntgen-blikk inn i kapitalismens anatomi. Mens unge sjømenn under første verdenskrig kjempet på liv og død i provisoriske livbåter, og arbeiderklassens kvinner og barn sultet, tjente skipsredere og spekulanter seg rike på å profittere på Norges status som nøytral stat. Når skip gikk ned, gikk formuer opp. Sjampanjen flommet, millioner skiftet eiere og mektige familieimperier ble grunnlagt. Fremdeles står prektige villa-bygg tilbake i fjellsiden som slitesterke monumenter over denne blodige tiden.

Samtidig er Vår ære og vår makt et omdreiningspunkt for hele Nordahl Griegs politiske prosjekt, et prosjekt som for alvor vekkes i møte med lutfattige slaver i 1920-tallets Kina, som finner sin kompromissløse form i Sovjetunionen på 1930tallet,  og som ender i et alliert bombefly over Tyskland. Rastløsheten, dristigheten og revolusjonstrangen som preget stykket i 1935, håper jeg man også kan finne igjen i vår forestilling – men da transponert til en dristighet av i dag. Det betyr at vi i tillegg til å hente frem bilder og hendelser fra disse dramatiske årtiene, også møter Nordahl når han arbeider med stykket, og når han utkjemper sine ytre- så vel som indre kamper. Slik fremkaller vi sider ved fortiden og undersøker med det hvordan dette har vært med på å prege oss.

Psykoanalysen er basert på en teori om at personligheten, og ubevisste konflikter i et menneskets liv, har røtter i barndommen. Psykoanalytikeren skal hjelpe pasienten til å huske og bearbeide fortrengte opplevelser, slik at man får dypere innsikt i sin egen psyke og komme styrket ut. For meg har denne prosessen et fellestrekk med fremkallingen i et mørkerom, og i det å se teateret som mørkerom ligger også hele mitt regikonsept for forestillingen, et prosjekt som også inngår som del av et større pågående forskningsprosjekt jeg jobber med.

Folks store interesse for slektsgransking har et lignende utgangspunkt. Vi er opptatt av hvordan ting som har skjedd i familien i tidligere tider har vært med på å prege oss. I forestillingen stilles det samme spørsmålet til byen og Bergens kollektive mentalitet. Slik blir Nordahl Griegs Vår ære og Vår makt en portal eller inngang til en psykoanalyse av byen. Dette stykket, som et tidsvitnes forsøk på å gripe den dramatiske tiden i – og mellom – to store kriger, og i påvente av en revolusjon som aldri kom, blir altså en inngang eller et redskap i granskingen av byens forhistorie, og derigjennom også vår egen.

Traumene fra spekulasjonstiden; lidelsene i livbåtene, fattigdommen og arbeidsledigheten i smauene, rederkapitalens kynisme preger oss gjennom å ha preget slektene som gikk her før oss. Men når vi fremkaller minnene ser vi kanskje også hvordan kynismen, spekulasjonen og brutaliteten overlevde Nordahl, tok andre former og lever videre – i nye båter og på nye hav.

Nå vender Nordahl Grieg tilbake til DNS nok en gang. Han går gjennom de samme smauene, i det samme regnet og under den samme himmelen som oss, og vi møter ham inne i teaterrommet, og sier:

Velkommen tilbake, Nordahl! Til oss, her – hvor du hørte hjemme. Du har både vært savnet og ikke savnet. For husk, den krigen der du falt, er over nå. Det samme er ditt elskede Sovjetunionen. Ja, til og med den tvilsomme arbeiderstaten, DDR, som oppstod der hvor du nå ligger begravet, er forlengs historie. Beklager det. Men Franco, Franco er i hvert fall død! Ja, og for ikke å snakket om Hitler! Det er fint å kunne fortelle deg det. Han døde to år etter deg; skjøt seg i en bunker ikke langt fra der du styrtet. Ja, Nordahl, det begynner virkelig å bli en stund siden du stod her sist. Kriger du aldri har sett, har blitt utkjempet med våpen du aldri ville kunne forestille deg. Men vi har også gjort enorme teknologiske framskritt, kanskje vi skal vise deg.. nei la oss vente litt med det. For det aller viktigste – når vi nå går inn i din tid, og du går inn i vår: Nye kriger er i emning, Nordahl. Skip går fortsatt ned, og formuer går fortsatt opp. Akkurat nå øses det livbåter i nye farvann. De er ikke nødvendigvis sjøfolk, men også de betaler dyrt til noen, og mange vil si at vi betaler dyrt for dem. Nye fronter flytter seg nærmere oss. Atter vokser formuer og forskjeller. Det er stor uro, Nordahl. Stor usikkerhet. Ja, mange vil til og med si at vi er kringsatt av fiender. Ikke minst derfor er det så godt å ha deg tilbake. Slik at når vi går inn i din tid, så kan du kanskje – om enn for en stakket stund – gå inn i vår.

Nordahls revolusjon: Oktober 100 år etter

Fredag 6. oktober 17:30-19:15, Publikumsrestauranten på DNS 

(Foto: Hans Marius Hansteen, Tore Vagn lid og Torgrim Titlestad)

Hvilke krefter lå til grunn for den revolusjonære bevegelsen i Bergen og Norge? Hvordan var klassekampen i Bergen, og hva gjorde Oktoberrevolusjonen i 1917 med Nordahl Grieg som dikter og intellektuell? Hvor finnes sporene av Oktoberrevolusjonen i dag, 100 år etter?

«Vår ære/vår makt» er nå tilbake i Teaterkjelleren på DNS, og i den forbindelse inviterer vi til åpen samtale mellom dramatiker og regissør Tore Vagn Lid, filosof Hans Marius Hansteen og historiker Torgrim Titlestad. Samtalen arrangeres i publikumsrestauranten i 2. etasje og kafeen er åpen.

I 2002 tok Georg Johannesen, Lid og Hansteen initiativ til samtalen «Nordahl i våre hjerner» på USF i Bergen. Nå tas diskusjonen opp igjen på DNS i lys av hundreårsmarkeringen av oktoberrevolusjonen.

Etter forestilling denne kvelden blir det også samtale på scenekanten.

Highway Hypnosis og U-DUB til Fjalerfestivalen!

15.-17. september 2017 inntar Transitteatret-Bergen (i samarbeid med prosjektprogrammet) Fjalerfestivalen med U-DUB og Highway Hypnosis. Kjøp billetter HER

(mer…)

«Skuespillerens arbeid med tekst» – boklansering

Fredag 8. September klokken 18:00 til 19:00 lanseres boken på prøvesal 1 på Teaterhøskolen. Kvelden vil bestå av en presentasjon av boken (av redaktør Lars Erik Holter) og en samtale mellom artikkelforfatterne og publikum (ledet av Gianluca Iumiento).

Om boken:

Arbeid med tekst er fremdeles en sentral del av skuespillerkunstens fundament. Men hva dramatisk tekst er, og hvordan den leses, er i konstant endring. Mer enn noen gang trenger vi en avklaring om hvordan vi arbeider med tekst i skuespillerpedagogikken, hvilke utfordringer vi står overfor, og hva fremtidens skuespiller trenger av ferdigheter.

Boka ”Skuespillerens arbeid med tekst” er primært siktet mot skuespillerstudenter under utdanning, men vil være nyttig for alle som arbeider med teater – enten det er på, bak eller foran scenen.

«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017!