artikkel på trykk

forsinket men blodfersk fra Tyskland. Er en av bidragsyterne i denne.

 

20. juni 2019
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News

«O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK»

«O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK»

Opptakt og invitasjon til (online)premiere på Festspillene i Nord-Norge 22.juni 2019

Av Tore Vagn Lid

 

I.

 

Rekonstruksjon av en ettermiddag: innsiden av unntakstilstanden

Snart har det gått åtte år – det er allerede historie:

En tidslinje strekker seg gjennom et reisverk, bygget opp som en installasjon av tre, kamera, instrumenter, løypestrenger, båndspillere og små og store høyttalere. Sekund for sekund, minutt for minutt, rekonstruerer et team av tegnere, musikere og filmkunstnere, tiden det tok en ung mann å sprenge et norsk regjeringsbygg for så å henrette unge sosialdemokratiske politikere på en sommerleir. Ulikt filmer om Breiviks aksjon, eller teaterstykker som leser opp fra manifestet, arbeides det her ikke retro- men på sett og vis prospektivt; hendelsene forsøkes rekonstruert «forfra», fra kjeden av øyeblikk da ingenting ennå var klart, og ingen visste helt hva som var i spill, hva som var viktig og ikke, hvem som skulle komme til å stå bak, og hvordan utfallet av denne fredagen skulle komme til å bli.

Men sommer-regnet faller tungt.

Over FM-nettet sendes innslag om sirkuselefanter.

Det meldes om en badegjest som har sovnet på gulvet og tettet en sluk på et hotell i Grimstad.

På et varmt kontor, i en vestnorsk regn-by, sitter en relativt ung mann og forbereder en teateroppsetning.

På Utøya avslutter en tidligere norsk statsminister sitt opphold – før planen.

 

Unntakstilstandens dramaturgi?

 

Så, klokka 15:25.22 eksploderer det. Men selve dramaet skal ta tid. Meldinger og feilmeldinger begynner å tikke inn. De er ment for å beskrive, men plukkes opp, videreformidles, og blir med det selv til inngripende handlinger som igjen skaper nye situasjoner, ny virkelighet:

Kl. 15:54.07: «Det har vært en eksplosjon til!»

I ulike redaksjoner, finansiert på ulike måter, responderes det ulikt. Noen har en kriseplan, andre har bare seg selv og sine ferdige spillelister:

Kl. 15:34: «It´s a final countdown» av Europa.

Kl. 15:53: «Earth song» av Michael Jackson.

Klokken 15:51 starter spekulasjonene. Gradvis oppstår behovet for svar, og ekspertene kler seg opp i rollen og kalles på scenen. For noen må jo vite! Først på norsk, så på engelsk, tysk, fransk og spansk – spekuleres det. I denne veven av reaksjoner, nasjonale og overnasjonale, anes konturene av en unntakstilstandens dramaturgi. Den kan – tror jeg – si oss noe om hvordan vi reagerer, ikke etterpå, men midt i en slik tilstand, hvor ingen ennå kan vite sikkert om omfang, årsak og motivasjon; hvor spekulasjoner går i alle retninger, fordi verden trenger svar; hvor Facebook-bilder byttes ut med norske flagg; nasjonal symboler som så – senere – like kollektivt tas ned igjen og erstattes med de gamle; hvor det fortrengt politiske får spille seg ut på gateplan og i sofaer; hvor valg, store og små, må tas og begrunnes – der og da; hvor pauser og stillhet blir skrikende. Kanskje kan det kunstneriske søket etter en slik unntakstilstandens dramaturgi spore opp det den politiske hverdagen, normaltilstanden, visker ut. Og kanskje kan «03:08.38» bli et slags beredskapsetater – jeg mener, forberedelser opp mot de tilstander av unntak som med sikkerhet ligger foran oss?

 

II.

 

Når de som deler øyeblikkets kunst ikke er på samme sted. 

En gammel sannhet har alltid vært egnet til å bygge bro over teaterets ellers så stride innbyrdes fronter: En teaterforestilling er alltid unik. Den skjer i realiteten kun én gang, for dem som er til stede i det samme rommet, samtidig. Slik er teatret øyeblikkets kunst framfor noen. Og slik er teateret også det sosiale rommets kunstform. Dette gjelder i høyeste grad også premieren på Transiteateret-Bergens nye «03.08.38 Tilstander av unntak» som nå, etter en serie av etyder i Frankfurt, Fjaler, Bergen og Trondheim, har nådd fram til sin første fullskala versjon under Festspillene i Nord-Norge 22.juni. Når denne forestillingen likevel skiller seg fra scenekunstens «normaltilstand», er det ikke fordi den legger disse kvalitetene til side, men snarere fordi den forsøker å tøye og strekke i de etablerte begrepene om teater som det «å være til stede» og «i samme rom».

 

Lyttepost Trondheim / Lyttepost Bergen / Lyttepost X

 

For denne forestillingen finner nettopp ikke bare sted i festspillbyen Harstad, men også – og samtidig – på to andre steder: I «Kontrollrommet» på NTNU i Trondheim sitter 22.6 publikum sammen med aktive utøvere i forestillingen. Og på Kunstnerhuset «Wrap» i Bergen, åpnes dørene nøyaktig på samme tidspunkt som det samme skjer i Trondheim. Dette er altså ikke streamet teater; fordi ingen av rommene befinner seg utenfor, eller bortenfor teaterrommet, men er selv selvstendige deler av forestillingens utvidete scenografiske møtepunkt. Derfor er dette heller ikke et forsøk på å «individualisere» teateropplevelsen i det digitale jenterommets tidsalder. Derimot spørres det med nysgjerrighet: Hva betyr det nå egentlig, i vårt øyeblikk av historien, å være «til stede» «samtidig» og i «samme rom»? Og hvilke muligheter gir forsøket på en utvidelse – en slags sosial og digital desentralisering av scenerommet – for fortellingen, for samspillet mellom spillere og publikum, og – ikke minst – mellom publikum og publikum som samler seg om det samme, i samme rom, på ulikt sted? Den som velger å logge seg på, og å være til stede, enten alene eller sammen med andre, får selv være med å avgjøre.

Her er uansett en nøkkel til vårt nye scenerom: www.transiteatret.com

20. juni 2019
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes

«Almenrausch -Visuell (sam)høring» gjester Trøndelag Teater 21. Og 22.5

Frihet er et lumsk begrep!
For partisan-leder Peder Furubotns kvinner og menn skulle det bety fattigdom, fortielse, fordømmelse, fornedrelse. Flere tiår etter sin død, har disse – ofte omtalt som – «kommunistjævlene» fått noen mikrofoner og et scenisk rom. Om de enda en historisk gang skal tale til til døve ører, er umulig å forutsi.

Stedet er uansett Trondheim, Trøndelag Teater og dagen er tirsdag 21.mai. Dersom dere skulle være – eller ønsker å komme til Trondheim, så ikke nøl! (Spiller også dagen etter som matiné). Jeg har kalt forsøket for en visuell (sam)høring. Samtidig – og i navnet til kunstnerisk forskning – blir kveldens høring også en sentral del av min offisielle tiltredelses-forelesning som professor II i dramaturgi ved NTNU. Jeg har skrevet om «Almenrausch-komplekset» og om dette siste forsøket på en visuell samrøring i boken «Refleksiv Dramaturgi – Etyder for et (scene)kunstfelt i endring». Nedenfor er link til den åpne online-versjonen av boken på Cappelen Damm akademisk. Det dreier seg altså om Etyde#17 «Kunsten å høre (sammen)».
https://www.trondelag-teater.no/forestillinger/almenrausch

https://www.cappelendammundervisning.no/_refleksiv-dramatur…

17. mai 2019
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News

«O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK»

Rekonstruksjon av en ettermiddag: innsiden av unntakstilstanden

Snart har det gått åtte år – det er allerede historie.

En tidslinje strekker seg gjennom et reisverk, bygget opp som en installasjon av tre, kamera, instrumenter, løypestrenger, båndspillere og små og store høyttalere. Sekund for sekund, minutt for minutt, rekonstruerer et team av tegnere, musikere og filmkunstnere, tiden det tok en ung mann å sprenge et norsk regjeringsbygg for så å henrette unge sosialdemokratiske politikere på en sommerleir. Ulikt filmer om Breiviks aksjon, eller teaterstykker som leser opp fra manifestet, arbeides det her ikke retro- men på sett og vis prospektivt; hendelsene forsøkes rekonstruert «forfra», fra kjeden av øyeblikk da ingenting ennå var klart, og ingen visste helt hva som var i spill, hva som var viktig og ikke, hvem som skulle komme til å stå bak, og hvordan utfallet av denne fredagen skulle komme til å bli.

Men sommerregnet faller tungt.

Over FM-nettet sendes innslag om sirkuselefanter.

Det meldes om en badegjest som har sovnet på gulvet og tettet en sluk på et hotell i Grimstad.

På et varmt kontor, i en vestnorsk regn-by, sitter en regissør og forbereder en oppsetning.

På Utøya avslutter en tidligere norsk statsminister sitt opphold – før planen.

Unntakstilstandens dramaturgi?

Så, klokka 15:25.22 eksploderer det. Men selve dramaet skal ta tid. Meldinger og feilmeldinger begynner å tikke inn. De er ment for å beskrive, men plukkes opp, videreformidles, og blir med det selv til inngripende handlinger som igjen skaper nye situasjoner, ny virkelighet:
Kl. 15:54.07: «Det har vært en eksplosjon til!»
I ulike redaksjoner, finansiert på ulike måter, responderes det ulikt. Noen har en kriseplan, andre har bare seg selv og sine ferdige spillelister:
Kl. 15:34: «It´s a final countdown», Europa.
Kl. 15:53: «Earth song», Michael Jackson.
Klokken 15:51 starter spekulasjonene. Gradvis oppstår behovet for svar, og ekspertene kler seg opp i rollen og kalles på scenen. For noen må jo vite! Først på norsk, så på engelsk, tysk, fransk og spansk – spekuleres det. I denne veven av reaksjoner, nasjonale og overnasjonale, anes konturene av en unntakstilstandens dramaturgi. Den kan – tror jeg – si oss noe om hvordan vi reagerer, ikke etterpå, men midt i en slik tilstand, hvor ingen ennå kan vite sikkert om omfang, årsak og motivasjon; hvor spekulasjoner går i alle retninger, fordi verden trenger svar; hvor Facebook-bilder byttes ut med norske flagg; nasjonal symboler som så – senere – like kollektivt tas ned igjen og erstattes med de gamle; hvor det fortrengt politiske får spille seg ut på gateplan og i sofaer; hvor valg, store og små, må tas og begrunnes – der og da; hvor pauser og stillhet blir skrikende. Kanskje kan det kunstneriske søket etter en slik unntakstilstandens dramaturgi spore opp det den politiske hverdagen, normaltilstanden, visker ut. Kanskje kan «03:08.38» bli et slags beredskapsetater– jeg mener, forberedelser opp mot de tilstander av unntak som med sikkerhet ligger foran oss?

Tore Vagn Lid

12. april 2019
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News

En uke til scenisk boklansering

Da er det en uke til den sceniske boklanseringen av monografien «Refleksiv Dramaturgi – Etyder for et (scene)kunstfelt i endring». Tingene starter altså torsdag, 10.1  kl 19 på Litteraturhuset i Oslo (Amalie Skram).

Aktivt med denne kvelden;

Gisken Armand

Jørn Mortensen

Lillian Bikset

+ gode kolleger fra Transiteatret-Bergen og Cappelen Damm akademisk.

Velkommen skal dere være!

(Og det blir bar)

mer her: https://litteraturhuset.no/arrangement/refleksiv-dramaturgi/

 

3. januar 2019
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News

(Scene)kunstens organisatoriske forutsetninger! Frankfurter dybde-samtaler med Ensemble Modern, Kammerspiele i München, Théâtre Lausanne, Toneelhuis i Antwerpen m.f.

(Scene)kunstens organisatoriske forutsetninger! Frankfurter dybde-samtaler

Hvilken organisering ligger ofte bak store kunstneriske «hendelser»? Hva skyldes det når ting — som ser så lovende ut på papiret — går galt? Hvorfor har f.eks Ensemble Modern, med sin flate struktur og sin medbestemmelses-profil, fått til det forløperen Schauspiel Frankfurt — med sitt forsøk på et allmannastyrt teater — ikke fikk til i tiåret før? Hva gikk nå egentlig galt på Volksbühne i Berlin under Dercon? Hvorfor peker Heiner Goebbels og Rimini Protokoll så ofte på Sveits og på Théâtre Lausanne som det perfekte sted å produsere sine forestillinger? Og hvordan tenkes og arbeides det  nå i Marburg, hvor to teatersjefer — heller enn en —  og med likt mandat har overtatt et tradisjonsrikt teaterhus? Hvordan organiserer Kammerspiele i München sine mange – og radikalt ulike – forestillinger, og hvordan skiller dette seg fra Theaterhaus Jena, Bauhaus-teatret med sine uvanlige modeller for drift,  eller fra den belgiske «motoren» Toneelhuis i  Antwerpen? 

Hvorfor ikke spørre dem selv, tenkte vi, og arrangerte et 3 dagers  symposium/masterclass på Institut für Theater-Film und Medienwissenscahft i Frankfurt a.M. Dette var også siste offisielle etappe for mitt engasjement som Hölderlin Gastprofessur i sammenlignende ob allmenn dramaturgi 2018. 

Noen av samtalene vil gjøres tilgjengelig på nett i tiden framover, og jeg vil selv forsøke å bidra med en større tekst/refleksjon herfra. Jeg vil her særlig trekke fram samtalen jeg hadde med Reiner Römer — slagverker og sentral tenker i det enestående samtidsmusikk-kompaniet  Ensemble Modern.  Jeg tror at Norge og norsk teater har mye å hente i slike komparative undersøkelser, og — ikke minst — andre kan også ha mye å lære av norsk teater! Det, om ikke annet, får være min oppsummering.

Auf Wiedersehen FF

Herzlich

TVL

28. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

Kriser og muligheter: Hvordan organisere framtidens teater? Frankfurt, nå.

Teaterfolk, administratorer, politikere vitere: Tipser dere om en konferanse/masterclass som jeg har vært med å initiere, og som finner sted i Frankfurt a.M. f.o.m dag t.o.m lørdag denne uken, og som i tillegg vil gjøres tilgjengelig på nett.

Under tittelen «Implosion of the institution Stadttheater? History, Analysis, Perspectives»  møtes her europeiske teater-aktører/forskere, ledere, dramaturger og studenter for en diskusjon om situasjonen i tyske teater-organisasjoner vs. verden rundt.

Det er urolig i tysk-språklig teater for tiden (jamfør situasjonen rundt Volksbühne i Berlin og Kammerspiele i München). Spørsmålet er i ytterste instans: I en tid av strukturelle krisetegn i teateret; av overproduksjon av forestillinger og underproduksjon av sikre kunstneriske jobb-betingelser; hvordan få til velfungerende og framtidsrettede teater-organisasjoner? Med blikk for framtid stilles også spørsmål: Hva har fungert før – og hvor strandet det? Eksempel: Det legendariske «Ensemble Modern» fra nettopp Frankfurt  (som stiller i kveld) og allmannastyrte modeller, a la Schauspiel Frankfurt rudt 1970. Og, ikke minst, hva er i spill nå; fra eksperimenter med to teatersjefer,helle enn en i Marburg, til nye ansatser for teater-institusjonell ledelse i Sveits.

«The Master Class is the culmination of a seminar jointly offered by Tore Vagn Lid and Nikolaus Müller-Schöll, as well as the lecture series on «Dramaturgies of Theatre Architecture», having taken place during the 2018 summer semester.»

For mer informasjon, sjekk:

https://blog.studiumdigitale.uni-frankfurt.de/hoelderlin/veranstaltungen/implosion-stadttheater/

Tore Vagn Lid

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

«Manus som modell: Strategier for en rastløs dramaturgi» (ny refleksiv etyde publisert)

I siste utgave av «Formakademis», jubileumsutgave i forbindelse med tegneskolens 200års-jubileum, trykkes den nye refleksive etyden: «Manus som modell: Strategier for en rastløs dramaturgi». Link:

http://www.formakademisk.org

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Refleksive etyder / Reflexive Etudes

«03:08.38» Etüde#2 Fjaler/Frankfurt

In the framework of the Fjaler International Festival September 2018), we presented the second Etüde from the ongoing production «03:08.38».  Have a look: https://vimeo.com/291921286

To be continued..

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes