Direkte fra veksthuset

Hver dag sender vi live fra veksthuset på @Nationaltheatret på twitter! Søk på #fyrsten, #tildenkommendefyrsten, #machiavellivariasjoner. Eller følg linkene under.

Nå er veksthuset åpent for gjester! I og med at vi bare har plass til 61 stk kan de gjestene som ikke får plass følge forestillingene direkte på @nationaltheatret  på Twitter! 

 

 

 

 

1. mars 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Direkte fra veksthuset, Veksthuset - Fyrsten

Duepost #2: Teateret som drivhus

Til «Fyrsten» 
Machiavellivariasjoner
av Tore Vagn Lid

Due-post # 2: Teateret som drivhus 
Jeg kan bare håpe og tro at duen kom fram med brevet! Du lurer kanskje på hva jeg  holder på med på Malersalen. Jeg skal forsøker å svare så ærlig jeg kan, og begynner med en stemningsrapport:
Utenfor stiger gradestokken. det samme gjør havet. Økonomien vakler. det samme gjør den politiske stabiliteten. Ting går ikke lenger etter noens plan. En økologisk krise svares med mer, ikke mindre utslipp. Arbeidsledighet svares med færre, ikke flere sosiale tiltak. Klasseskiller øker selv om nesten all vitenskap i verden sier at det er farlig. men nesten holder bare nesten, og når kan betviles, må ingenting gjøres. Nok en bar vinter gjør ingen krise. Nok er ikke nok. En død gutt på stranden gjør alt og ingenting. Snøen uteblir, det samme gjør tiltakene. Klokken tikker så fort mot tolv at den må holdes tilbake med makt. Og opp i alt dette (som om ikke dette var nok) dukker jammen varulvene opp igjen fra glemselen og skremmer vettet av oss. (Så mye for den romantiske skolestilen!) Og eu er ut. Og det kule berlin er ut. Og postmodernismen er ut. Og demokrati og menneskerettigheter er ut. Og bilaterale avtaler er så til de grader ut. Og miljøpartiet de grønne er ute fordi de endelig er inne. Og alt virker umulig. Så hva gjør vi da? hva gjør vi? hva i himmelens navn kan vi gjøre? Hva kan ett menneske gjøre, eller noen få  – sammen – om vi da ikke bare vil ta minste motstands vei og enten overgi oss til pulsmåler og karrierestige , eller la oss innta av det deilige mørket, og fråtse i det umuliges kunst.
Jo, kanskje – tenkte jeg – kan vi forsøke å bygge vår egen vesle konkrete utopi. Og det er ikke ment som ironi. I spørsmålet li gger allerede oppgaven: Er det mulig å få noe – i hvert fall

noe – til å vokse i disse avmektige tider? Er det mulig å få noe til å vokse der ingen skulle tro at noe kunne gro? Og herfra kom altså tanken om teateret som drivhus; ikke metaforisk ment, men konkret! Så har vi altså, etter mye forhandling og sondering, fått litt tid og litt penger til å forsøke å lage en konkret utopi; til å få ting til å gro, kollektivt og på egne premisser. Jeg har gitt konseptet et navn: «Malersalen som drivhus». Om det spirer og gror? Vi får vente og se.

6. februar 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Dueposter, Fyrsten - Machiavelli variasjoner

Duepost #1: En brevdue lander på veksthuset

Til «Fyrsten»
Machiavelli-variasjoner
av Tore Vagn Lid
 
  • MOTIV: En brevdue lander på veksthuset 
 
Av og til postes et brev som ikke ender opp på rett adresse. Og – som du vet – sendes det feil første gang, så kan det ta lang, lang tid, før det endelig kommer fram. Og det finnes til slutt ingen som helt vet hvor brevet egentlig skulle. Det gikk fem hundrede og fem år – 505! – før dette brevet havnet her, hos oss. Akkurat her. En kveld, vi prøvde å få vekstene våre til å gro, og vannsystemet vårt til å fungere, kom det en due, satte seg ved vinduet her borte og nektet å flytte seg. Time etter time satt den bare der. Natt etter natt. Som om den insisterte på å bli. Vi trodde til slutt at den var syk, og at den hadde landet her oppe for å dø. Så for å være snill (jeg kan egentlig ikke fordra duer) tok jeg noen frø, rakte hånden forsiktig fram, og der, plutselig, satt den på hånden min. Og festet til foten hadde den en kapsel i blankt metall. Og inne i denne vesle kapselen lå en rull med tynt, tynt, tynt papir. Og på de flortynne sidene var det skrevet tett i tett i tett med ord. Og da vi rullet papiret forsiktig ut, og holdt det opp mot lyset, så kunne vi se at at det var skrevet på latin, og at det var undertegnet: Niccólo Machiavelli. Og mens det fjærkledde gamle sendebudet, nippet fra våre økologiske frø, dyrket her inne, leste vi først en tittel – «De principatibus», som visst nok betyr «Om fyrster». Og vi tenkte at disse sidene umulig kunne være ment for oss, teater-mennesker, som – ja, selv om vi riktig nok akkurat nå befant oss høyt, høyt oppe i dette ærverdige gamle teaterbygget likevel var så langt fra makten, og i tillegg så langt unna de akademiske sfærer det overhodet var mulig å komme. Men siden jo vi er nysgjerrige og ærgjerrige av natur, og i tillegg vant til å lese høyt, gikk vi likevel løs på teksten, på vår måte. [ord for ord og med google translate] Og der, nesten helt i starten, stod det noe som virkelig interesserte oss, og som gjorde at vi litt etter litt kunne leve oss inn i den som her hadde ført pennen. Leve oss inn i denne Machiavelli: «Og selv om jeg anser dette verk uverdig, Deres Nåde, er jeg likevel sikker på at De i Deres godhet vil motta det, tatt i betraktning at dette er den største gave min ringe person kan tilby dem.» Og så, noen setninger senere, kom det som virkelig gav oss – gjøglere og trubadurer – bensin på bålet:
«JEG HÅPER DU IKKE OPPFATTER DET PÅTRENGENDE AT NOEN AV SLETTESTE OG LAVESTE RANG TILLATER SEG Å TALE OM, OG Å DISKSUTERE SÅ HØYE SPØRSMÅL SOM STATENES STYRELSE OG FYRSTERS GJØREN OG LADEN. MEN SLIK DEN SOM TEGNER ET KART MÅ PLASSERE SEG NEDE PÅ SLETTENE FOR Å KUNNE TEGNE HØYDENE, OG FOR Å KUNNE TEGNE SLETTENE MÅ GÅ OPP PÅ DE HØYESTE FJELL, SÅ MÅ EN SOM ØNSKER Å FORSTÅ MENNESKENES NATUR VÆRE FYRSTE, OG DEN SOM ØNSKER Å FORSTÅ FYRSTENES NATUR, VÆRE – AV FOLKET

Engleråd – En Machiavelli variasjon

Makroetyden Fyrsten er godt i gang med workshops og etydearbeid. Se her for et innblikk i etydearbeidet:

Engleråd – Fyrsten etyde from Scenisk Etyde on Vimeo.

27. januar 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fyrsten - Machiavelli variasjoner, Nyheter / News

Mennesket og makten

side-1-klassekampen-intervju

Lørdag 7. januar 2017 var Tore Vagn Lid portrettert i Klassekampen. Han snakket ut om den kommende forestillingen «Fyrsten – Machiavelli variasjoner» på Nationaltheatret, om teaterets rolle i samtiden og konkrete utopier.

Utdrag:

«Til syvende og sist mener Lid at «Fyrsten» handler om å se etter mulighetene, de stedene der små handlinger gjør noe større mulig. (…) – Machiavelli prøver å trene opp et politisk gehør for å være våken for mulighetene som oppstår. Der har vi alle noe å lære. Ikke tenk at alt går til helvete, men se etter mulighetene som oppstår, også i krisetider. Regissøren mener at tiden er inne for konkrete utopier.» 

«Regissøren ser teaterrommet som et sted for emosjonell, filosofisk og kritisk erfaring. Et sted der helheten av virkemidlene er mer enn summen av delene. (…) – Musikken har en umiddelbarhet som filosofien ikke har. Teksten har mulighet til å holde fast ved noe konkret som ikke musikken har, og teaterrommet har muligheten til å samle mennesker i samme rom i en virkelighet som blir mer og mer splittet og individualisert.» 

 

Les hele portrettet på klassekampen.no 

Les mer om forestillingen «Fyrsten-Machiavelli-variasjoner» på nationaltheatret.no 

side-2-klassekampen-intervju

Tekst: Mari Brenna Vollan, foto: Paul Sigve Amundsen

«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

1-a1-b

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017! 

 

2

Tore Vagn Lid får Pernillestatuetten 2016!

Pernillestatuetten utdeles en gang i året til en scenekunstner i Bergen; en skuespiller, danser, instruktør, koreograf, scenograf, komponist, musiker eller dramatiker. Grunnlaget for utdelingen skal være en stor prestasjon i det foregående året. Dette kan også gjelde stor kunstnerisk innsats over lengre tid. Blant tidligere vinnere finner en blant annet Kjetil Bang-Hansen, Bjarte Hjelmeland, Helge Jordal og Wenche Kvamme.

Lørdag mottok Tore Vagn Lid Pernillestatuetten med følgende begrunnelse:

Omfattende kunstnerskap

Regissør, forfatter og musiker Tore Vagn Lid mottok Pernillestatuetten 2016 for forestillingen «Vår ære/vår» maktpå DNS spesielt, og for sitt omfattende kunstnerskap generelt.

– Lid har hele veien hatt en markant stemme, både gjennom sitt særpregede sceneunivers og som samfunnsaktør. Over en lang karriere har bergenskunstneren gjort seg bemerket både i inn- og utland, og ble blant annet tatt ut som første norske regissør til Salzburger Festspieles «Junge Regisseure» i 2008. Her hjemme har han mottatt en rekke priser, deriblant Hedda-prisen. Gjennom samarbeidet med dramatiker Cecilie Løveid i Vår ære/vår makt (2016) tar Lid kunstnerskapet sitt til nok et nytt nivå, hvor han har nådd et bredere publikumslag og vekket stor begeistring, sa Persson ved overrekkelsen.

Tore Vagn Lid har en doktorgrad fra Institut für Angewandte Theaterwissenschaft i Giessen, er kunstnerisk leder for Transiteateret-Bergen og ansatt som professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo.

pernillestatuetten

 

4. desember 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News, Vår ære/Vår makt

HIGHWAY HYPNOSIS-PROSJEKTET

«Highway Hypnosis» er arbeidstittelen på et konsept av Tore Vagn Lid. Prosjektet utvikles i et formalisert samarbeid mellom Transiteatret-Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo (Teaterhøgskolen) og Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid («Kunnskaper og ferdigheter for et postdramatisk teater»). «Highway Hypnosis» utvikles over tid, med flere stasjoner/utviklingsfaser både innenfor og utenfor KHIO i løpet av 2015 og 2016 Planlagt premiere er i 2017.

HIGHWAY HYPNOSIS – ELLER «SLEEPING WITH YOUR EYES WIDE OPEN» 

«a mental state in which a person can drive a truck or automobile great distances, responding to external events in the expected manner with no recollection of having consciously done so. (..)

I «Highway Hypnosis» ligger konseptet allerede i ordet, fordekt som en mistanke:

For «Highway Hypnosis» er ingen gyldig diagnose, ingen skole-medisinsk term. Derimot forsøker det å fange opp et slags syndrom, og et syndrom er på sett og vis en mistanke. Nemlig mistanken om at det å bevege seg hurtig, rett fram og over langt tid — for eksempel i en bil, i time etter time langs en rett, endeløs strekning — til slutt vil kunne skape en helt særegen, transelignende tilstand; en tilstand av våken drøm. Å komme inn i en slik tilstand, bak rattet, «sleeping with your eyes open» på en Highway, i 100 km i timen, er nødvendigvis livsfarlig. For når den drømmende styrer, hvem- og hva er det da egentlig som styrer? Derfor er «Highway Hypnosis» også en tilstand, en erfaring i grensesnittet mellom liv og død, mellom det å være fortsatt, og det å ikke være lenger.

Samtidig hviler dette konseptet i tanken om «Highway Hypnosis» som en analogi, hvor et fenomen eller syndrom — som første gang ble oppdaget på amerikanske motorveier på 1920tallet — flyttes ut av psykologien. Slik overføres «Highway Hypnosis» fra den ensomme sjåføren som raser av sted på motorveien, og til en familie, et samfunn, en by, et land, en verdensdel, kanskje til og med en hel verden som gjør det samme; som blindet av sin egen fart, sin egen bevegelse, sin egen regelmessighet, sitter der med vidåpne, stirrende øyner, mens de sover. Og ingen kan si når eller om de noensinne kommer til å våkne.

på vegne av HH-teamet:

tore vagn lid

2. desember 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Highway Hypnosis, Nyheter / News

Fridomens Vegar

Få med dere Fridomens Vegar på Det norske teatret! Kjøp billetter HER

 

Fridomens Vegar

teaser av: Karl Alvenes 

 

Medvirkende: 

Audiovisuelt konsept, regi/musikk: Tore Vagn Lid
Scenografi og video: Kyrre Bjørkås
Lyskonsulent: Martin Myrvold
Kostyme: Kyrre Bjørkås/Ingunn Birkeland
Animasjon: Kristian Pedersen
Lyddesignar: AK Schille/Tomas Nilsson
Research: Tor Christian F. Bleikli/Helge Holgersen
Videoteam: Jacob Kronen v/ Who Dares
Designtenester: All Tomorrows
Dramaturg: Anders Hasmo Dahl
Regiassistent: Ida Blixt Teige

Gitar: Thomas Valeur
skuespillere: Ane Dahl Torp, Marie Blokhus, Joachim Rafaelsen, Bjørn Sundquist, Kristine Græsholt Svalheim, Sigurd Græsholt Svalheim, Billie Cejka Risnes, Edvard Niklasson Måseide

2. desember 2016
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fridomens Vegar, Nyheter / News