Duepost #2: Teateret som drivhus

Til «Fyrsten» 
Machiavellivariasjoner
av Tore Vagn Lid

Due-post # 2: Teateret som drivhus 
Jeg kan bare håpe og tro at duen kom fram med brevet! Du lurer kanskje på hva jeg  holder på med på Malersalen. Jeg skal forsøker å svare så ærlig jeg kan, og begynner med en stemningsrapport:
Utenfor stiger gradestokken. det samme gjør havet. Økonomien vakler. det samme gjør den politiske stabiliteten. Ting går ikke lenger etter noens plan. En økologisk krise svares med mer, ikke mindre utslipp. Arbeidsledighet svares med færre, ikke flere sosiale tiltak. Klasseskiller øker selv om nesten all vitenskap i verden sier at det er farlig. men nesten holder bare nesten, og når kan betviles, må ingenting gjøres. Nok en bar vinter gjør ingen krise. Nok er ikke nok. En død gutt på stranden gjør alt og ingenting. Snøen uteblir, det samme gjør tiltakene. Klokken tikker så fort mot tolv at den må holdes tilbake med makt. Og opp i alt dette (som om ikke dette var nok) dukker jammen varulvene opp igjen fra glemselen og skremmer vettet av oss. (Så mye for den romantiske skolestilen!) Og eu er ut. Og det kule berlin er ut. Og postmodernismen er ut. Og demokrati og menneskerettigheter er ut. Og bilaterale avtaler er så til de grader ut. Og miljøpartiet de grønne er ute fordi de endelig er inne. Og alt virker umulig. Så hva gjør vi da? hva gjør vi? hva i himmelens navn kan vi gjøre? Hva kan ett menneske gjøre, eller noen få  – sammen – om vi da ikke bare vil ta minste motstands vei og enten overgi oss til pulsmåler og karrierestige , eller la oss innta av det deilige mørket, og fråtse i det umuliges kunst.
Jo, kanskje – tenkte jeg – kan vi forsøke å bygge vår egen vesle konkrete utopi. Og det er ikke ment som ironi. I spørsmålet li gger allerede oppgaven: Er det mulig å få noe – i hvert fall

noe – til å vokse i disse avmektige tider? Er det mulig å få noe til å vokse der ingen skulle tro at noe kunne gro? Og herfra kom altså tanken om teateret som drivhus; ikke metaforisk ment, men konkret! Så har vi altså, etter mye forhandling og sondering, fått litt tid og litt penger til å forsøke å lage en konkret utopi; til å få ting til å gro, kollektivt og på egne premisser. Jeg har gitt konseptet et navn: «Malersalen som drivhus». Om det spirer og gror? Vi får vente og se.

6. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Dueposter, Fyrsten - Machiavelli variasjoner

Duepost #1: En brevdue lander på veksthuset

Til «Fyrsten»
Machiavelli-variasjoner
av Tore Vagn Lid
 
  • MOTIV: En brevdue lander på veksthuset 
 
Av og til postes et brev som ikke ender opp på rett adresse. Og – som du vet – sendes det feil første gang, så kan det ta lang, lang tid, før det endelig kommer fram. Og det finnes til slutt ingen som helt vet hvor brevet egentlig skulle. Det gikk fem hundrede og fem år – 505! – før dette brevet havnet her, hos oss. Akkurat her. En kveld, vi prøvde å få vekstene våre til å gro, og vannsystemet vårt til å fungere, kom det en due, satte seg ved vinduet her borte og nektet å flytte seg. Time etter time satt den bare der. Natt etter natt. Som om den insisterte på å bli. Vi trodde til slutt at den var syk, og at den hadde landet her oppe for å dø. Så for å være snill (jeg kan egentlig ikke fordra duer) tok jeg noen frø, rakte hånden forsiktig fram, og der, plutselig, satt den på hånden min. Og festet til foten hadde den en kapsel i blankt metall. Og inne i denne vesle kapselen lå en rull med tynt, tynt, tynt papir. Og på de flortynne sidene var det skrevet tett i tett i tett med ord. Og da vi rullet papiret forsiktig ut, og holdt det opp mot lyset, så kunne vi se at at det var skrevet på latin, og at det var undertegnet: Niccólo Machiavelli. Og mens det fjærkledde gamle sendebudet, nippet fra våre økologiske frø, dyrket her inne, leste vi først en tittel – «De principatibus», som visst nok betyr «Om fyrster». Og vi tenkte at disse sidene umulig kunne være ment for oss, teater-mennesker, som – ja, selv om vi riktig nok akkurat nå befant oss høyt, høyt oppe i dette ærverdige gamle teaterbygget likevel var så langt fra makten, og i tillegg så langt unna de akademiske sfærer det overhodet var mulig å komme. Men siden jo vi er nysgjerrige og ærgjerrige av natur, og i tillegg vant til å lese høyt, gikk vi likevel løs på teksten, på vår måte. [ord for ord og med google translate] Og der, nesten helt i starten, stod det noe som virkelig interesserte oss, og som gjorde at vi litt etter litt kunne leve oss inn i den som her hadde ført pennen. Leve oss inn i denne Machiavelli: «Og selv om jeg anser dette verk uverdig, Deres Nåde, er jeg likevel sikker på at De i Deres godhet vil motta det, tatt i betraktning at dette er den største gave min ringe person kan tilby dem.» Og så, noen setninger senere, kom det som virkelig gav oss – gjøglere og trubadurer – bensin på bålet:
«JEG HÅPER DU IKKE OPPFATTER DET PÅTRENGENDE AT NOEN AV SLETTESTE OG LAVESTE RANG TILLATER SEG Å TALE OM, OG Å DISKSUTERE SÅ HØYE SPØRSMÅL SOM STATENES STYRELSE OG FYRSTERS GJØREN OG LADEN. MEN SLIK DEN SOM TEGNER ET KART MÅ PLASSERE SEG NEDE PÅ SLETTENE FOR Å KUNNE TEGNE HØYDENE, OG FOR Å KUNNE TEGNE SLETTENE MÅ GÅ OPP PÅ DE HØYESTE FJELL, SÅ MÅ EN SOM ØNSKER Å FORSTÅ MENNESKENES NATUR VÆRE FYRSTE, OG DEN SOM ØNSKER Å FORSTÅ FYRSTENES NATUR, VÆRE – AV FOLKET

«Skuespillerens arbeid med tekst» – boklansering

 Tore Vagn Lid har sammen med Lars Erik Holter (red.), Turid Gunnes, Terje Strømdahl og Øystein Stene skrevet boken Skuespillerens arbeid med tekst.

Fredag 8. September klokken 18:00 til 19:00 lanseres boken på prøvesal 1 på Teaterhøskolen. Kvelden vil bestå av en presentasjon av boken (av redaktør Lars Erik Holter) og en samtale mellom artikkelforfatterne og publikum (ledet av Gianluca Iumiento).

Om boken:

Arbeid med tekst er fremdeles en sentral del av skuespillerkunstens fundament. Men hva dramatisk tekst er, og hvordan den leses, er i konstant endring. Mer enn noen gang trenger vi en avklaring om hvordan vi arbeider med tekst i skuespillerpedagogikken, hvilke utfordringer vi står overfor, og hva fremtidens skuespiller trenger av ferdigheter.

Boka ”Skuespillerens arbeid med tekst” er primært siktet mot skuespillerstudenter under utdanning, men vil være nyttig for alle som arbeider med teater – enten det er på, bak eller foran scenen.

«Fridomens Vegar» & «Vår Ære/Vår Makt» på liste over viktigste forestillinger i 2016!

Både «Fridomens Vegar» og «Vår Ære/Vår Makt» – to makroetyder i vårt forskningsprosjekt – er inne på Klassekampens liste over årets viktigste forestillinger!

I alt var 9 forestillinger med i utvalget, gjort av Klassekampen sine tre kritikere.

1-a1-b

Her er begrunnelsene fra klassekampen:

Fridomens Vegar: 

«Regissør og forfatter Tore Vagn Lid går stadig nye veier, ikke minst når det gjelder å utfordre og engasjere publikum. I «Fridomens Vegar» deltar for eksempel tilskuerne aktivt som medlemmer av quizlag, en ironisk kommentar til dagens konkurranseiver. Oppsetningen der skuespillerne elegant veksler mellom å spille seg selv og quiz-verter, er et krast angrep på testingens dominerende plass i vårt sanfunn. Den stiller både provoserende og tankevekkende spørsmål som gjør den til viktig samtidsteater.» (Idalou Larsen)

Vår Ære/vår makt: 

Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid har nyskrive Nordahl Griegs bitande mellomkrigsoppgjer med norsk reiarkapital. Saman med scenograf Olav Myrtvedt har dei laga ei multimediaframsyning der skiljet mellom scene og sal er borte og publikum fysisk får kjenne på klasseskilnadane. Underhaldande og velspela politisk teater» (Amund Grimstad)

Husk at det fortsatt er mulig å se begge forestillingene! 

Fridomens Vegar på Det norske teatret har kun ledige billetter i dag, men Vår ære/vår makt går på Den Nationale Scene i Bergen fra 30. september til 27. oktober 2017! 

 

2

U-DUB nominert til Heddapris!

U-DUB er nominert til Heddaprisen for årets forestilling for ungdom 2017! 

(mer…)

2. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: DUB, Nyheter / News, Omtaler / Reviews

Diskurser

  • Vil du lese mer om Fyrsten – Machiavelli-variasjoner? Se under for linker til mer informasjon!

    (mer…)

1. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Diskurser

Direkte fra veksthuset

Hver dag sender vi live fra veksthuset på @Nationaltheatret på twitter! Søk på #fyrsten, #tildenkommendefyrsten, #machiavellivariasjoner. Eller følg linkene under.

Nå er veksthuset åpent for gjester! I og med at vi bare har plass til 61 stk kan de gjestene som ikke får plass følge forestillingene direkte på @nationaltheatret  på Twitter! 

 

 

 

 

1. september 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Direkte fra veksthuset, Veksthuset - Fyrsten

Autumn Plans: New Performances – New Tools

The autumn is here and the artistic research project New Performances – New tools is in its last semester. Here are some of the activities rounding off the project:

 

30. august 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Nyheter / News

9. august 2017
Skrevet av Ida Blixt Teige

Kategorier: Fyrsten - Machiavelli variasjoner, Nyheter / News

MELLOM ROM

Innledende etyde til premiere på Highway Hypnosis, Festspillene i Nord-Norge, 27.6.2017

Gjennom veggene på et hotellrom: 

-Lave stemmer, plutselige dunk, skrik, stillhet, mer stillhet, latter. Elsker de hverandre der inne? Slår de? Hva gjør de, hvem er de og hva er de? 

Gjennom veggene på et annet hotellrom (naborommet?):

-En pianist øver. Om og om igjen. Puccinis ufullendte opera, Turandot.  Den eventyrlige, mange vil nok si mislykkede operaen. Den om isprinsessen, prinsen og slavinnen. Den som sluttet uten slutt fordi komponisten døde, eller fordi han døde fordi historien ikke gikk opp og det hele ble umulig. Hvorfor spiller han akkurat den i kveld? Hvem snakker han med? Er han egentlig alene der inne? Hva øver han til? Og hvor lenge skal han plage naboen sin med dette? 

Den som har bodd litt på hotell, og særlig på de mindre luksuriøse, vet hva som kan ligge mellom rommene: Stemmer som mikses i hverandre; gråten fra ett rom som møter stønnene fra et annet; den støyende festen som slår seg gjennom gipsveggen og inn til det stille alvoret, det rommet den aldri var invitert til; ensomhet som bekreftes gjensidig av intens nærhet. Noens forløsning møter andres spenning. Latter og skrik flyter over i hverandre. Noen sørger mens andre nyter. Montasjer i sex og sorg, ufrivillig akkompagnerer de hverandre, og ufrivillig hvisker de fram nye historier. For mellom rom og rom ligger alltid det stedet hvor hotellet forteller sine historier som fragmenter. Og den som har ligget og lyttet litt, vil vite at disse fortellingene alltid vil være våre egne fortellinger; for hotellet snakker ikke til oss direkte, gir oss ikke velformede setninger eller avrundede plott. Fra biter og fliker av lyder, tegn og rytmer er det opp til gjesten alene å pusle sammen helhetene. Og for hver gjest som sjekker inn, og som dikter, vil nye sammenhenger tre fram. For lydene mellom rommene har jo i seg selv ingenting med hverandre å gjøre, ikke sant. Eller er det nettopp det de har? 

For å prøve å forstå hvordan du vanligvis tenker og forholdet deg til ting som er nye eller flertydige, vil jeg vise deg noen bilder. De er laget med blekk, brettet og åpnet igjen slik at det har blitt dannet et mønster. Nå vil jeg at du skal fortelle meg hva du synes de kan ligne på, minne om, eller få deg til å tenke på. Det er ingen svar som er riktige eller gale her. Bare fortell meg hva bildene kan ligne på, minne om eller få deg til å tenke på. Dette er kort nummer en. 

I 1921, samme år som Puccini starter arbeidet med sin ufullendte opera, holdt en ung sveitser, psykoanalytikeren Hermann Rorschach, opp ti små bilder for sine pasienter. Ti kort, i nøyaktig rekkefølge og utført etter klare prosedyrer. De var laget av blekk, brettet og foldet ut igjen, slik at underlige mønstre og fargekombinasjoner oppsto. En obskur test som opp gjennom årene er blitt elsket og hatet – og elsket og hatet igjen. Men har den noe med teater å gjøre? Og hva med Highway Hypnosis-syndromet, først beskrevet i 1921, hvor den kjørende – med øynene fiksert på ett punkt – kommer inn i en transelignende tilstand av våken søvn?

Svarene ligger kanskje der,

mellom menneskene,

mellom rommene. 

Larvatus prodeo

Tore Vagn Lid