(Scene)kunstens organisatoriske forutsetninger! Frankfurter dybde-samtaler med Ensemble Modern, Kammerspiele i München, Théâtre Lausanne, Toneelhuis i Antwerpen m.f.

(Scene)kunstens organisatoriske forutsetninger! Frankfurter dybde-samtaler

Hvilken organisering ligger ofte bak store kunstneriske «hendelser»? Hva skyldes det når ting — som ser så lovende ut på papiret — går galt? Hvorfor har f.eks Ensemble Modern, med sin flate struktur og sin medbestemmelses-profil, fått til det forløperen Schauspiel Frankfurt — med sitt forsøk på et allmannastyrt teater — ikke fikk til i tiåret før? Hva gikk nå egentlig galt på Volksbühne i Berlin under Dercon? Hvorfor peker Heiner Goebbels og Rimini Protokoll så ofte på Sveits og på Théâtre Lausanne som det perfekte sted å produsere sine forestillinger? Og hvordan tenkes og arbeides det  nå i Marburg, hvor to teatersjefer — heller enn en —  og med likt mandat har overtatt et tradisjonsrikt teaterhus? Hvordan organiserer Kammerspiele i München sine mange – og radikalt ulike – forestillinger, og hvordan skiller dette seg fra Theaterhaus Jena, Bauhaus-teatret med sine uvanlige modeller for drift,  eller fra den belgiske «motoren» Toneelhuis i  Antwerpen? 

Hvorfor ikke spørre dem selv, tenkte vi, og arrangerte et 3 dagers  symposium/masterclass på Institut für Theater-Film und Medienwissenscahft i Frankfurt a.M. Dette var også siste offisielle etappe for mitt engasjement som Hölderlin Gastprofessur i sammenlignende ob allmenn dramaturgi 2018. 

Noen av samtalene vil gjøres tilgjengelig på nett i tiden framover, og jeg vil selv forsøke å bidra med en større tekst/refleksjon herfra. Jeg vil her særlig trekke fram samtalen jeg hadde med Reiner Römer — slagverker og sentral tenker i det enestående samtidsmusikk-kompaniet  Ensemble Modern.  Jeg tror at Norge og norsk teater har mye å hente i slike komparative undersøkelser, og — ikke minst — andre kan også ha mye å lære av norsk teater! Det, om ikke annet, får være min oppsummering.

Auf Wiedersehen FF

Herzlich

TVL

28. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

Kriser og muligheter: Hvordan organisere framtidens teater? Frankfurt, nå.

Teaterfolk, administratorer, politikere vitere: Tipser dere om en konferanse/masterclass som jeg har vært med å initiere, og som finner sted i Frankfurt a.M. f.o.m dag t.o.m lørdag denne uken, og som i tillegg vil gjøres tilgjengelig på nett.

Under tittelen «Implosion of the institution Stadttheater? History, Analysis, Perspectives»  møtes her europeiske teater-aktører/forskere, ledere, dramaturger og studenter for en diskusjon om situasjonen i tyske teater-organisasjoner vs. verden rundt.

Det er urolig i tysk-språklig teater for tiden (jamfør situasjonen rundt Volksbühne i Berlin og Kammerspiele i München). Spørsmålet er i ytterste instans: I en tid av strukturelle krisetegn i teateret; av overproduksjon av forestillinger og underproduksjon av sikre kunstneriske jobb-betingelser; hvordan få til velfungerende og framtidsrettede teater-organisasjoner? Med blikk for framtid stilles også spørsmål: Hva har fungert før – og hvor strandet det? Eksempel: Det legendariske «Ensemble Modern» fra nettopp Frankfurt  (som stiller i kveld) og allmannastyrte modeller, a la Schauspiel Frankfurt rudt 1970. Og, ikke minst, hva er i spill nå; fra eksperimenter med to teatersjefer,helle enn en i Marburg, til nye ansatser for teater-institusjonell ledelse i Sveits.

«The Master Class is the culmination of a seminar jointly offered by Tore Vagn Lid and Nikolaus Müller-Schöll, as well as the lecture series on «Dramaturgies of Theatre Architecture», having taken place during the 2018 summer semester.»

For mer informasjon, sjekk:

https://blog.studiumdigitale.uni-frankfurt.de/hoelderlin/veranstaltungen/implosion-stadttheater/

Tore Vagn Lid

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

«Manus som modell: Strategier for en rastløs dramaturgi» (ny refleksiv etyde publisert)

I siste utgave av «Formakademis», jubileumsutgave i forbindelse med tegneskolens 200års-jubileum, trykkes den nye refleksive etyden: «Manus som modell: Strategier for en rastløs dramaturgi». Link:

http://www.formakademisk.org

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Refleksive etyder / Reflexive Etudes

«03:08.38» Etüde#2 Fjaler/Frankfurt

In the framework of the Fjaler International Festival September 2018), we presented the second Etüde from the ongoing production «03:08.38».  Have a look: https://vimeo.com/291921286

To be continued..

25. oktober 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes

«03:08.38 tilstander av unntak» INVITASJON TIL SCENISK ETYDE#1, FRANKFURT a.M

INVITASJON TIL SCENISK ETYDE#1, FRANKFURT a.M

«03:08.38 tilstander av unntak» («03:08.38 Zustände der Ausnahme»)

Av Tore Vagn Lid

JULI, 22. Den mørke datoen. Det er en grunn for at denne nest siste Frankfurt-oppdateringen gjøres i dag: UNNTAKSTILSTANDEN.

I over en uke nå har et researchteam av dramaturgi-studenter ved Goethe-Universitetet her i Frankfurt flankert et kunstnerisk norsk team fra TRANSITEATRET-BERGEN i et omfattende arbeid med å gå opp spørsmålet om unntakstilstandens politiske DRAMATURGI.

Intensiv-seminaret* er samtidig første etappe av Tt-B sitt nye, store prosjekt «O3:08.38 TILSTANDER AV UNNTAK», og mitt avsluttende seminar som Hölderlin Gjesteprofessor i Frankfurt.

Målestokker for det politiske mennesket?

Unntakstilstanden beskriver situasjoner hvor normale lover og regler settes ut av spill, gjerne på grunn av en katastrofe eller en uventet hendelse. Det er en kjent sak at kriger og revolusjoner ofte framprovoserer slike situasjoner. Det samme  gjelder naturkatastrofer, store ulykker, eller terroraksjoner: Situasjoner og øyeblikk hvor alt må tenkes på nytt, hvor vaner og rutiner forsvinner under føttene våre.

I et stort rom på IG-Farbenhaus (Goethe-Universitetet i Frankfurt) bygges nå en vev av hendelser, side om side: I sentrum av rommet; sekundene, minuttene og timene det tok en mann å sprenge et norsk regjeringsbygg for så å henrette unge sosialdemokratiske politikere på en sommerleir. Rundt denne drepende tidslinjen går det piler og streker ut fra Norge ; hvordan reagerer (om)verden? Hva sies i Tyskland, i Taiwan, i Brasil, på Balkan? Hvordan reagerer ulike samfunn, og ulike mennesker – ikke etterpå – men midt i en slik tilstand av unntak, hvor ingen ennå vet noe sikkert om omfang, årsak og motivasjon; hvor spekulasjoner går i alle retninger; hvor facebook-bilder byttes ut med nasjonale symboler; hvor fortrengte politiske fordommer får spille seg ut på gateplan? M.a.o.: Hva kan unntakstilstanden avsløre som den politiske hverdagen, normaltilstanden, visker ut?

Derfor står – for en gangs skyld – 22.7 ikke alene. Piler og streker går også sørover, og forbinder 22.7.11 til attentatet i München, 22.7. 16 og igjen videre til Paris i kveldstimene 13.11.2015. Hvor er likhetene, hvor er forskjellene?

 

Generalprøver på virkelighet

Med unntakstilstanden tilspisses altså en situasjon hvor valg må tas og begrunnes av hver og en, uavhengig av tidligere normer og regler. Unntakstilstandens dramaturgi river bort sikkerhetsnettet og ansvarlig gjør hver enkelt. Slik blir unntakstilstanden på mange måter også enkeltmennesket politiske «nullpunkt» og målestokk: hva bestemmer vi oss for når vi ikke lenger kan «handle i tråd med» eller «på ordre fra»?  Og like sikkert som at virkeligheten – historisk – har stilt oss overfor slike tilstander, like sikkert er det at framtiden vil bære unntakstilstander i seg; kommende øyeblikk av plutselige vakuum, hvor noen av oss vil måtte handle, eller la være å handle, og hvor resten av oss vil måtte støtte, fordømme eller fortie.

Teater som unntakstilstand: skanse-erfaringer

Teaterrommet har i seg selv et potensial som unntakstilstand: Regler kan løses opp, lover kan oppheves, hierarkier kan snus på hodet, ting kan sies som det ikke er lov å si andre steder og tankeeksperimenter kan tenkes til endes.  Stikkord er derfor musikkteateret som grense- eller ( siste)skanse-erfaringer.

Etyde#1, Frankfurt, 25.07

Onsdag førstkommende inviteres de av dere som vil og kan til en første ETYDE #1, en øvelse i unntakstilstandens dramaturgi og samtidig et innblikk både i research-arbeidet i Frankfurt og i mitt eget og Transiteatret-Bergens nye forestillingskompleks.

Så møt opp online. Presis kl. 20.00. Stedet er IG-Farbenhaus, Frankfurt a.M. Og inngangen finner du ved å følge etter denne linken: www.researchteam.frankfurt.de

Og med denne første etyden, og dette siste seminaret, avslutter jeg snart mitt opphold som gjesteprofessor for allmenn og sammenlignende dramaturgi, sommer-semesteret 2018.

Det har vært givende, det har vært intenst, og ikke minst; det har skapt motivasjon – framover.

Herzlich

Tore Vagn Lid

 

 

 

22. juli 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Sceniske etyder / Scenic Etudes

«Puppe-attentatet» i Høresal VI, 22.4.1969

Frankfurt-oppdatering 5.7.18

«Puppe-attentatet» i Høresal VI, 22.4.1969 

eller – Adornos siste forelesning.

Jeg sitter ikke så langt fra Goethe-universitetets «Hörsal VI», i bydelen Bockenheim, Frankfurt a.Main.

Her fant aksjonen sted; den som fikk navnet «puppe-aksjonen»; den som skulle sende den 65 år gamle Frankfurter-filosofen Theodor «Teddy» W. Adorno ut av universitetet for godt. Tittelen han hadde valgt, denne dagen i april, var: «Einführung in das dialektische Denken» – innføring i den dialektiske tenkningen.

I en fullstappet sal – 22.4.96 – sitter flere unge kvinner, som har droppet BH, men som likefullt har kneppet igjen kåper og skinnjakker. Først bryter noen i salen foreleseren av; roper til ham. Provokasjonen er forventet. Adorno svarer..»Jeg gir dere fem minutter til å avgjøre om forelesningen min skal finne sted, eller ikke.» Da, umiddelbart, springer tre unge kvinner opp mot ham. Det går fort. De overrumpler filosofen, stiller seg rundt ham – tett på  – med bare bryster og forsøker å kysse ham. En medsammensvoren i salen tar et planlagt bilde. Den viser forskrekkelsen i ansiktet til den allmektige professoren som forsøker å holde dokumentmappen opp foran ansiktet som et skjold. Et forskremt, spøkelsesaktig uttrykk. Hegel og Marx mot bare bryster. «Einführung in das dialektische Denken». Aksjonistene gjør rent bord. All kunnskap i verden makter ikke å stå i mot dette. Filosofen og komponisten, kjent som et «geni», men også kjent på campusen som en som ser seg ekstra lenge og ekstra grundig om etter utvalgte kvinnelige studenter, er sjanseløs. Han rygger, trekker seg bakover på podiet. Og med tårer i øynene forlater han «Hörsal IV»; forlater student-bydelen Bockenheim; forlater Goethe-universitetet; forlater Institutt for sosialforskning, for – litt senere – å forlate alt og alle, for godt. Etterpå skal ingen ha vært stolte. Aller minst de unge aktivistene, hvor  visst nok bare en av kvinnene, sammen med fotografen, til nå har blitt identifisert med navn. Hvem de andre to er (eller var) skal fremdeles være en godt bevart hemmelighet.

«Einführung in das dialektische Denken»:  Vinnerne går under jorden og blir der. Fotografen går i dekning og truer fortsatt med å saksøke alle som sprer bildet hans. Filosofen Adorno, dør høyt oppe i de sveitsiske alpene, i august samme år, 3000 meter over havet, av hjerteinfarkt. Han som skrev til kollega Marcuse at 1968-opprøret hadde klare fascistiske trekk, men samtidig han som skrev..»jeg frykter nasjonal sosialismen i demokratiet mer enn jeg frykter nasjonalsosialismen som er mot demokratiet.»

For min del, er Adorno-delen av seminarene mine i Frankfurt over. Nå står et scenisk seminar for tur. Jeg har kalt det «unntakstilstandens dramaturgi». Første dag skal finne sted på en scene, bygget like over Adornos gamle «Høresal VI».

Tore Vagn Lid

5. juli 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Refleksive etyder / Reflexive Etudes

Frankfurt-oppdatering, 28.juni: Framtidens teater-bygg?

Forslag til formel: Hvordan vi forestiller oss nybygget  = Hvordan vi forestiller oss framtidens teater 

Størrelse? Plassering? Antall plasser? Farge? osv. Når et land, en by, et fylke bestemmer seg for å bygge et nytt teater, blir det også synlig hvilke forestillinger vi har om hva teater er og kan være.

I valget om å bygge «helt nytt» røpes også hva vi forventer og hva vi ønsker oss at teater skal være.

Ofte(st) diskuteres fasaden; «stygt», «malplassert», «ekskluderende», «inkluderende».  Arkitekten(e) forsvarer eller angriper. Langt sjeldnere diskuteres innsiden: Hva skal være mulig å lage, hva skal være mulig å tenke.

På Frankfurt LAB, i går, som en del av instituttets serie «Teaterbygningens dramaturgi», stilte arkitekt-studenter fra  Dokumenta-byen Kassel ut sine forslag til det planlagte nye teaterhuset i Frankfurt a.M. Modeller ble stilt ut, tegninger presentert, og utstillingen står fram til i høst.

Interessant, progressivt og åpnende.

Samtidig ble det klart (både ut fra utstilling og ut fra diskusjonen) at fasade-spørsmålet igjen blindet for innside-spørsmålet. «Ny utside» – «Gammel innside». Dermed ble de unge arkitektenes «blikk» langt på vei symptomer på et teater-blikk på autopilot.

Det slår meg at her står vi overfor et symptom som trenger et terapeutisk motsvar, men at diagnosen i det minste skulle være klar.

 

Tore Vagn Lid

29. juni 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Nyheter / News, Refleksive etyder / Reflexive Etudes

Rorschach møter Puccini til samspill, naken på hotellrommet

Nå på lørdag, kl 19 og nå på lørdag kl 21.30 (#Hedddagene#Khio#Tt-B)

Ja, så møter altså Rorschach endelig Puccini til samspill, naken på hotellrommet:

Mange kjenner til «Rorschach-testen» men ikke så mange kjenner til de ti sagnomsuste bildene, deres opphav, innbyrdes spenningsforhold, og – ikke minst – deres nye (kunstneriske) muligheter. Highway Hypnosis, dette (tilsynelatende) vesle musikkdramatiske eksperimentet, utvider den sveitsiske Jung-eleven Hermann Rorschachs 1921-test, fra en dialog mellom terapeuten og pasienten, til en dialog mellom to rom på et virtuelt hotell, hvor det er opp til gjesten, opp til oss, å lese hva som egentlig foregår på den andre siden. Den Store Hotell-testen er jo slik, ikke sant? Hotellet forteller sine historier i ufullendte lyd-bilder, og når vi setter dem sammen og gir dem mening, ender de opp som historier om oss; våre fordommer, våre holdninger, våre forestillinger.  For det eneste som er sikkert her, er:

-at pianisten i det ene rommet øver seg gjennom den ufullendte (mange vi derfor si mislykkede) operaen som Giacomo Puccini begynte på i 1921.

-at psykiatrien på det andre rommet, online, bedriver noe som kanskje ikke bare er til det beste for pasienten bak skjermen i badekaret.

Og – by the way – for oss, såkalt, spesielt interesserte (for dette handler også om kunstnerisk forskning, om det jeg har kalt for en «analogisering av det digitale», om Teaterhøgskolens nye master-utdanning, om utvidelsen av musikkdramaturgien, og om forholdet mellom kunstform og organisasjonsform):

  • ledemotiv 1: Scenisk psykoanalyse i biologiens og «fasit-testenes» tidsalder. (eller: de ikke kvantifiserbare forestillingenes sannhet)
  • ledemotiv 2: Puccinis eventyr-opera kaster fra seg librettoen og møter – helt naken – Rorschachs 10 foruroligende bilder (og vice versa).

(det ryktes om at hotellrommet snart er fullbooket, men litt ut på kvelden er det visst plass. her er link: http://dramatikkenshus.no/nyheter/highway-hypnosis-av-tore-vagn-lid-pa-heddadagene/)

 

Tore V. Lid

6. juni 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

23. mai 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen, Nyheter / News

PORTAL FOR FORMIDLING/REFLEKSJON/DOKUMENTASJON

I prosjektperioden, 2014-2017, har denne siden vært det offisielle nettstedet for forskningsprosjektet «Nye forestillinger – Nye kunnskaper og ferdigheter». Fra og med 2018 fortsetter det, både som arkiv for det aktuelle forskningsprosjektet, men også – og som en naturlig fortsettelse – som en portal for forskningsformidling, dokumentasjon og refleksjon.

 

Prof. Dr. Tore Vagn Lid

10. mai 2018
Skrevet av Id

Kategorier: Dramaturgi i kampsonen